Historisk utviklig

De første 125 år


Nordmøre hører til de mest storslagne strøk i Norges fjellverden, og Innerdalen er en av perlene. Det var derfor naturlig at Kristiansund kom tidlig med i arbeidet for å fremme vandringen, som jo stort sett var datidens form for innenlands reiseliv. Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) ble stiftet i 1888, og Innerdalen ble det første arbeidsfeltet, Innerdalshytta ble åpnet i 1889. Aursjøhytta kom i 1893, Skamsdalshytta (nå nedlagt) i 1896, Grøvudalshytta i 1915 og Åmotdalshytta i 1922.

I 1930-årene overtok KNT eiendommene til engelskmannen E. Lort-Phillips: Vangshaugen i 1934 og Alfheim, Lady Barbara Arbuthnotts sportsvilla, i 1937. I 1947 ble Todalshytta overtatt. Alfheim ble solgt til Sunndalen Historielag i 1971. Loennechenbua ble gitt foreningen som gave i 1936. Rauberghytta ble bygd som ubetjent hytte i 1949. Kraftutbygging har berørt KNTs rutenett sterkt omkring Aursjøen. Til erstatning for Aursjøhytta, som ble neddemt, har foreningen overtatt ei av anleggets brakker, og denne ble drevet som ubetjent hytte fram til 1991, da hytta ble totalrenovert. Nå drives Aursjøhytta som betjent hytte i sommersesongen, og selvbetjent kvarter i vintersesongen.

Siden 70-åra har KNT vært inne i en periode preget av store utbyggings- og ombyggingsprosjekter. På Vangshaugen er bygningsmassen renovert og utvidet, Aursjøhytta er som nevnt påbygd og renovert, Gammelsetra i Lindalen ble også et vellykket prosjekt på 80-tallet. Raubergshytta ble påbygd og renovert i 1993. I 1995 inngikk KNT avtale om selvbetjent kvarter på Vollasetra, tilhørende Vollan gard på Gjøra. Et stort og pietetsfullt restaureringsarbeid er lagt ned også der. Alt dette i tillegg til de  mindre rehabiliterings- eller utvidelsesarbeidene som til enhver tid finner sted på alle hyttene.

Fjordruta


I 1994 startet KNT arbeidet med den såkalte Fjordruta, en sammenhengende rute mellom Tømmervåg i Tustna kommune til Halsanaustan i Halsa kommune, via kommunene Aure, Hemne, Rindal og Surnadal. Dette var et stort prosjekt, og det første kvarteret, Kårøyan, ble åpnet sommeren 1996. Året etter ble Grytbakksetra åpnet, etter en del dugnadsarbeid. Sommeren 1998 bygde vi Hardbakkhytta. Etter  Hardbakkhytta, som ble tatt i bruk høsten 1998, har vi bygd/restaurert sju nye hytter: Tverrlihytta (1999), Jutulbu (2000), Storfiskhytta (2001), Storlisetra (2003) Sollia (2003), Hermannhytta (2003). I 2004 åpnet vi Imarbu, i 2006 ble Gullsteinvollen og Trollstua tatt i bruk.

Nersetra, et gårdsanlegg med 7 bygninger har vært under kontinuerlig restaurering siden vi overtok anlegget (7 bygninger) i 2001. Stedet er Barnas Turlags base. Vindølbu ble fullført i 2007, og er bindeleddet mellom Fjordruta og Trollheimen. 
Parallellt med byggevirksomheten er Fjordruta blitt vardet og merket, en distanse på 260 km totalt.

Fjordruta kjennetegnes ved de korte avstandene fra hav til høyfjell, det varierte terrenget  med gode fiskemuligheter, og de relativt lett tilgjengelige hyttene fra bilvei. Dette innebærer at turen kan startes eller avbrytes mange steder på løypetraseen. 
Dette gjør det mulig å ta turer sammen med barna, både korte og litt lengre.

Dugnadstradisjonen


Alt arbeid som gjøres, utføres på dugnad, en tradisjon som vi er stolte av å kunne føre videre. Uten en stor og trofast gruppe dugnadsfolk, ville ikke våre ambisiøse prosjekter la seg gjennomføre. Verd å nevne i denne sammenhengen er den livskraftige  veterangruppa, en vital gjeng som reiser rundt fra prosjekt til prosjekt og legger ned et betydelig arbeid overalt der de ferdes. Hyttetilsynene har sine faste dugnadshelger, og alle som har lyst til å bli kjent med dugnadsmiljøet, kan kontakte det aktuelle tilsynet herfra.

I tillegg til de store utbyggingsoppgavene vi har stått overfor, er selvfølgelig også rutenettet blitt utvidet. Dette stiller store krav til de som driver med remerking og nymerking. Ansvart for merkearbeidet er ivaretatt av merkekomiteen. Foreningen har nå ansvar for vedlikehold for ca 1000 km merkete løyper.

Aktiviteten for øvrig preges av et tettpakket og variert fellesturprogram, med turer i både vårt eget område og også til fjernere fjellstrøk.

Vi vil henvise til hovedkartet og rute- og hyttesidene for mer detaljerte opplysninger. I områdene nord og sør for foreningens rutenett (se kartet) finner vandreren naboforeningens rutenett, slik at turer i KNTs terreng lett kan fortsettes i de tilgrensende fjellområdene.