Midtsommertur til Dovrefjell

En flott gjeng på topptur.
En flott gjeng på topptur. Foto: Kjetil Wedervang Mathiesen

Stor vannføring ble ingen hindring for en turglad gjeng som var på fellestur på Dovrefjell.

I nydelig sommervær møtte 9 forventningsfulle turdeltakere og turleder ved Kongsvold Fjellstue fredag formiddag, hvorav 9 med hjemsted på Nordmøre og 1 fra Oslo.

Etter introduksjon og fordeling av fellesmat og –utstyr, og også en viss reduksjon av vekten på enkeltes tursekker, var vi klar for avgang, i shorts og t-skjorte i sommervarmen.

Møte med moskus

Under jernbanebroen og opp skoglien mot Stroplsjødalen var det store spørsmål: ville vi få se moskus? Og det fikk vi til gangs: mellom 30 og 40 moskus så vi på vei oppover dalen, nærmere 20 % av hele moskusbestanden på Dovre (212 moskus på Dovre etter siste telling ifølge oppsynsmann fra Statens Naturoppsyn som vi traff underveis). Nærmest innlagt moskussafari ble det, en naturopplevelse av de sjeldne, som ga turen en ekstra villmarksfølelse.

Matpause med bading mm da vi kom til Kaldvella. Så tok vi retning opp Kaldvelldalen med sikte på toppen Nystugguhøa (1757 moh), som stod på turprogrammet, vi lot sekkene stå igjen og tok bare med oss vann og litt niste. Fint innover Kaldvelldalen, der vi traff nevnte oppsynsmann, en staut kar fra indre strøk, som hadde mye interessant å fortelle om både moskus- og villreinstammen i området. Traversering opp mot Nystugguhøa, innover platået og opp på toppen, der det var utsiktspause og fotografering. Flott topp, og ikke mye besøkt.

Middag midt på natta

Så nedover igjen, og ny matpause og bading ved Kaldvella. Så skulle vi komme oss over Kaldvella. Men det var ikke så enkelt, det var ikke lagt ut sommerbro over elven. Mye vann og sterk strøm førte til at vi måtte begynne å gå oppover igjen for å finne et sted å krysse. Først helt oppe ved Kaldvellsjøen var det mulig å komme over, ved elveosen. Så ned igjen gjennom busk, kratt og myr på andre siden av elven for å komme tilbake til stien videre oppover Stroplsjødalen. Det ble en lang turdag før vi kom til Reinheim, til sammen 13,5 timer på tur, 1500 høydemeter, 33 kilometer distanse. Middag ble servert mellom 1 og 2 natt til søndag, hjemmelaget viltgryte og norske jordbær med fløte til dessert.

Sen frokost, og avgang mot Snøhetta (2287 moh) og Åmotdalshytta etter kl 12 på lørdag. Fin tur opp mot Snøhetta, men etter hvert tynn luft og mye stein å forsere, så alle var glade for å nå toppen og matpause, med storslått utsikt. Fotografering og god stemning, før vår mann fra Oslo forlot gruppen for å dra tilbake til Kongsvoll via Reinheim, for å komme hjem i rimelig tid på søndag. De øvrige 9 fortsatte på merket løype mot Åmotdalshytta, men 4 tok først en avstikker opp på Midttoppen (2278 moh) og fikk der enda mer nærkontakt med Snøhettatraversen og fjellene rundt. Helvilt fjellområde, med blant annet Hettpiggen, Vesttoppen, Larstind, Langvasstind og Storstyggsvånåtinden i rimelig nærhet til Snøhettas hovedtopp.

Heftig tur

Første del av løypen nedover mot Åmotdalshytta viste seg å være en heftig og kronglete steinur som tok tid å komme seg gjennom. Men flott utsikt innover mot Åmotdalshytta og fjellene rundt, blant annet Drugshø og Storskrymten. Og så kom regnet, men heldigvis ikke før alle var gjennom den verste steinuren. Ankomst Åmotdalshytta i rimelig tid i forhold til dagen før, og middag rundt kl 21, menyen var nå hjemmelaget wok med kylling, scampi og grønnsaker, og ferske nudler. Og marsipankake til dessert, «krasjkake» etter 2 dager i Bjarnes ryggsekk, men forbausende god likevel. Kveldskos med høy stemning i fantastiske Åmotdalshytta, med mye Nordmørs- og fjellkultur på og i veggene. 1100 høydemeter, 13 km distanse, ca 9 timer på tur denne dagen.

Herlig akrobatikk

Søndag var det retur via Reinheim til Kongsvoll, på merket løype hele veien. Jevn og fin stigning opp til Leirpullskardet, der det var lunsjpause, med utsikt til både Snøhetta og Store Trolla og Skarfjellet i det fjerne. Flott sommerblomstring i fjellet, og mye vann i bekker og elver, fra gjenværende snøfelt. Det ble en del fin akrobatikk og moro ved kryssing av diverse mindre og litt større bekker og elver underveis. Fra Reinheim valgte vi å gå merket løype på motsatt side av elven nedover Stroplsjødalen, for å unngå Kaldvella-kryssingen vi hadde på fredagen. Fin løype på andre siden av elven ned til Grønbakken, fin variasjon i forhold til fredagens rute, kan anbefales. Ikke minst morenen fra istiden ovenfor Kaldvella, som går tvers over dalen, og er gjennomskåret av elven er artig å få med seg.

Begynte å bli både lite krefter og mat igjen da vi kom til Grønbakken, så det var helt greit at turen tok slutt. Men et eventyr av en fjelltur var det, i vår egen fjellboble i 3 dager i moskusens og villreinens rike i det flotte Snøhettaområdet, der vi kun traff 3 andre mennesker i løpet av hele turen. Flott gjeng å være på tur med, god stemning i lange perioder, og mange gode historier å høre. Men selvsagt også en del blod, svette, tårer og gnagsår underveis, det hører med, og skaper relasjoner.

23. juni 2020 
Referent:
Kjetil Wedervang Mathiesen

Skrevet av Roar Halten 7. juli 2020