Tydalsnebba

Fellestur til Tydalsnebba lørdag 18.mars.


Mye vær i fjellet i dagene før fellesturen gjorde kan ha vært med på at noen valgte å stå over turen til Tydalsnebba, men vi 8 som dro på tur fikk en av vinteren flotteste opplevelser! Etter å ha vært innom sportsbutikken på låven Kårvatn og fått gode råd og veiledning om føre og farer i fjellet så la vi ut på tur fra parkeringsplassen. Været var ikke helt med oss da det snødde lett og til dels dårlig sikt. Da er det litt overraskende at parkeringsplassen var full av bilen med unge skientusiaster som skulle på tur. Vi spurte om det var flere som skulle på toppen, men det skulle de ikke. De skulle bare kjøre i lia. Den er nemlig kåret til norges beste li-kjøring, så de skulle bare gå opp og kjøre ned hele dagen. I 30-40 ca nysnø… så derfor så vi heller ikke så grått på det. Kom vi ikke til toppen, så hadde vi i det minste lia.

Etter som været hadde etablert en del skredfare var turen dagen i forveien blitt endret til at vi kun skulle bestige den første toppen på veien mot Tydalsnebba. Og dette var en riktig beslutning. Det lå skavler langs ryggen og det ville ikke vært trygt å gå hele veien bort.

I rolig tempo kom vi oss oppover i lia og ved siste treet over skoggrensen tok vi en velfortjent pause. Vi dro frem våre matpakker og salami var vel en gjenganger. Bortsett fra hos vår franskmann Sebastien. Han hadde med pai og pannekaker med sjokolade som han bød villig vekk. Det var bare vinen som manglet...

Etter en god pause fortsatte vi oppover på fjellet, men nå uten sikt. Vi hadde en GPS klokke med riktig track fra sist turleder var der, så vi fulgte indikasjonene på klokken. Etter noen hundre meter ønsket en av deltagerne og returnere til lia og heller kjøre der, da det var null sikt. Været var lovet å endre seg ut på dagen, og det tok ikke så lang tid før det lyste opp og vi kunne skimte toppene rundt oss. Dette ga oss god motivasjon videre.

Litt over tre timer etter at vi startet så nådde vi den første toppen. Humøret var på topp og vi skiftet og ventet på at været skulle lysne opp igjen slik at vi hadde fin sikt på vei ned. I det vi startet nedturen så røk bindingen til en av deltagerne. Vår kjære franskmann sto frem som en handlingens mann og laget en fiks løsning som gjorde at hun klarte å komme seg helt ned igjen på begge skiene.

Med så mye nysnø og ellers fine forhold ble det en fantastisk nedkjøring fra ca 1160 moh. Dette er helt klart den beste nedkjøringen jeg har hatt på det jeg kan huske. Og ja, vi hadde lyst til å gå opp igjen en gang til. (selv om bena våre kanskje ikke var like enige)

Takk til hele gjengen for en flott og sosial tur. En kjempeflott gjeng og jeg håper vi treffes igjen!

Deltagere: Eskil Stokke, Marit Moe Backer, Lars Einar Sørvik, Torgil Hauge, Sebastien Letout, Solveig Aamlid, Marlene Kløften og turleder og referent Per Morten Hjemgård


Skrevet av Ivar Vullum 26. mars 2017