Vollasetra - tur til Kråkvasstind

Fellestur nr. 34 - Vollasetra  2.- 3. September 2016




Fredag 2. September dro 8 forventningsfulle turdeltakere sammen med turleder til Vollasetra i Sunndalen. Turen opp, de drøye 550 høydemetrene over 3 kilometer, fra Vollan gård og opp til Vollasetra  går i rolig tenpo på i overkant av timen. Vel oppe ble vi møtt av to i vårt følge som hadde gått opp i forveien tidligere på dagen. De hadde fyrt opp i det nyrestaureterte og flotte Fjøset,  hvor vi skulle sove,  og i Selet som er blitt kjøkken og spisested. De hadde også lagt planer for kveldens meny. Sånt er ren luksus å komme til i kveldinga  når solen er gått ned bak høye fjell, en kjenner det kjølig draget som varsler at høsten er i anmarsj. Kort tid etter kunne vi sette oss til bords for en smaksrik middag og  dessert.  Nå det venter en  langtur på oss dagen etter er det viktig at 'lagrene'  er fylt opp.
Dagen etter våknet vi til tjukk skodde og det regnet jevnt. Timevarslet fra  Storm og Yr  sa at det ville lette i løpet av formiddagen og at sola ville vise  seg. Sekkene var lettet for alle unødvendige eiendeler for lettest mulig sekk, for vi skulle tilbake til hytta. Vi la så forventningsfulle i vei opp Volladalen ved 9:30-tiden, for så å ta av opp mot Kråkvatnet. Da ga regnet seg og tåka lettet.  Herfra gikk det videre jevnt oppover og i rolig tempo inn mot toppen av Kråkvasstinden, og som vi nådde etter 3,5 timer. Vi hadde nådd dagens første mål ! I 1700 meters høyde merker en fort den kalde  vinden,  og det ble på med varme klær og bare  en kort stopp for litt mat og drikke.  Så startet den lange turen ned, men så opp igjen , for vi la turen om Svartdalskollen på 1615 meter. Det gikk så jevnt nedover og vi krysset den merkede ruta mellom Vollasetra og Storlidalen. Vi passerte så nedenfor Graslitinden på 1522 meter.  Sprekingene i følget rakk også å få med seg en kjapp tur oppom toppen.

Tåka kom  og gikk  og det var nødvendige ta ut en kompasskurs  for  retningen mot Ekkertinden . Den enkle GPS'en  med høydeangivelse viste seg å være god å ha i et terreng som gir få referansepunkter, ikke minst var den fin å ha når en syntes en bare gikk og gikk og aldri kom frem. Heldigvis lettet tåka da vi nærmet oss den rette kanten av selve tinden som er på 1180 meter. Da vi la oss på magen i trygg avstand fra kanten kunne vi skue ned på Driva som langt der nede slynget seg gjennom dalen.   For de som våget å åle seg fremover og stakk haka utenfor 90-graderskanten og kjenne på ‘suget’’,  kunne slå fast at naturen her har gjort en perfekt jobb med å skjære 'bergsalamiskiver' . Å kunne studere de fantastiske formasjonene i fjellet var kanskje en av de største opplevelsene vi hadde da vi  etter drøye 9 timer og 21,5 km. igjen stod på Vollasetra. En siste ‘debriefing’ og matbit, for så å ta fatt på siste etappe. I rolig tempo gikk vi ned lia og tilbake tilbake til bilene for hjemtur. Positive og spreke turdeltagerne var: Aase Jonassen, Aud Stølen, Elisabeth Magerøy, Tanja Hammerbekk, Inger Johanne Bjørnå, Randi Loe, Olav Loe, og Einar Ove Meek. Snorre Visnes var turleder.

Skrevet av Ivar Vullum 18. september 2016