God dugnadsånd på Vollasetra
I fire år har ivrige ildsjeler fra Kristiansund og Nordmøre turistforening (KNT) rusta opp Vollasetra til gammel verdighet. 30 september er det offisiell åpning og nå legges siste hånd på verket, for ei stund..
Av Bård Sande, Aura Avis
_ Dette er sånt en liksom aldri blir helt ferdig med. Vi kommer nok til å holde på ei stund her oppe, sier tilsynsmann Stig Malte Aarnseth, som bor på Frei.
Sammen med Arnfinn Unhjem, Klaus Olav Larsen, Nils Bøe og et titalls andre ivrige personer, deriblant sunndalingene Geir Botten og Nils Seljebø, har han drevet dugnad hver helg i hele sommer. Selhuset og fjøset er ferdige til bruk, mens det gjenstår litt på eldhuset. Men alt skal være klart til siste helga i september, lover dugnadsgjengen. Da blir det langbord i fjøset, med 30-40 gjester.
_ Vi håper på finvær, sier karene.
Gammel
Vollasetra som stammer helt tilbake fra 1860, ligger 750 meter over havet. Stien opp begynner på Vollan gård, på Gjøra øverst i Sunndalen. Stigninga er bratt, men gjøres unna på rundt en times tid.
1954 var det siste året den var i vanlig drift. Etter det ble den brukt til ferie og fritid. Men Langbakksetra, som ligger litt ovenfor, ble etterhvert den eneste som var i bruk, og Vollasetra ble ikke vedlikeholdt. Tidens tann holdt på å fortære den flotte setra helt.
Ingebrikt og Marie Vollan som eier setra nå, tente på ideen da turistforeninga ville prøve å restaurere den. En bygselavtale ble inngått i 1992.
I 1996 begynte restaureringa, og samme høst var selhuset klart til bruk. Men det har vært en stri tørn å få tillatelse til opprustinga.
Fikk ikke godkjenning
_ Vi hadde store problemer med offentlige myndigheter, fordi setra ligger like innenfor landskapsverngrensa, og vi fikk faktisk ikke offentlig godkjenning før i 1999. Skulle vi berge husa måtte vi gjøre noe der og da, ellers ville det gått for lang tid, sier Malte Aarnseth.
Men det er ingen enkle "nymotens" løsninger.
_ Vi prøver å restaurere med samme byggemåte som det har vært før, og har fått mange gode råd blant anna av kulturvernkonsulent Oddbjørn Svisdal, forteller han.
_ Lite tungsinn
Det har vært mer eller mindre jevn dugnadsaktivitet og mange tunge tak siden starten i 1996, men Stig forteller at det har vært ekstra mye i år.
_ Jeg har stort sett vært her oppe hver helg. I helga har vi vært seks mann, det varierer litt hvor mange vi er, men vi er vel rundt 15 stykker i alt.
Det hersker ei rolig og harmonisk stemning blant dugnadsgjengen da vi er oppom. Det eneste forstyrrende element er aggregatet som driver saga.
_ Vi har det veldig trivelig både når vi arbeider og på kveldene. Det må vi ha hvis folk skal komme. Det er lite tungsinn i denne gjengen, sier de, og forteller at Klaus Olav fikk panelt inn kniven sin tidligere i sommer. Karene funderer på hva folk vil si hvis den blir funnet om noen hundre år.
Korte senger
Nils Bøe fra Frei har vært med fra starten. Nå driver han med eldhuset, som nærmest var en ruin når de starta opp.
_ Taket og takbjelkene er helt nye, og vi har tatt opp det gamle steingolvet, gravd opp og isolert under. Så har vi lagt på de originale hellene igjen og lagt i fuger, forteller han.
Eldhuset vil få seks sengeplasser, i tillegg til at det allerede er seks i selhuset.
_ De sengene som sto der var bare 170 centimeter lange, så vi måtte forlenge dem litt, smiler Stig Malte Aarnseth.
_ Sin egen sjarm
Tilsynsmannen forteller at de har fått i gang en tradisjon med nyttårsfeiring på setra.
_ Vi har gjort det i fire år nå, og har brukt å gå på ski fra Innerdalen, og komme hit på nyttårsaften. Da er det stemning her, forsikrer han.
Og vi tror det så gjerne.
Arnfinn Unhjem er en av ildsjelene for Gammelsetra i Lindalen, men er med å tar i et tak for Vollasetra.
_ Det som er så fint er at hver hytte og seter har sin egen sjarm. Det går ikke an å sammenligne, sier han, som trives meget godt begge plasser.