Snøhetta, Dovrefjells vakre, snøkronete fjellrygg med Kjelen, den svære, brefylte botnen mot sør, har naturlig nok vært kjent gjennom hele vår historie. Det skyldes både toppens isolerte og dominerende beliggenhet og dens majestetiske form, der den reiser seg opp over Dovrefjellets vidder, og at de eldste ferdselsveier gikk over Dovrefjell.

Den første kjente bestigning av Snøhetta ble gjort i 1798 av senere professor Jens Esmark. Han beregnet høyden til ca 2.500 m, det var lite i forhold til en 'halv norsk mil', som var biskop Erik Pontoppidans mening om Snøhettas høyde i "Norges naturlige Historie." (1750).

Snøhetta er ikke en topp, men en lang, delvis meget skarp rygg med fire topper i en halvsirkel omkring Kjelen. De to første er avrundede topper, Stortoppen, 2286 m og Midttoppen, 2278 m, de neste er skarpe pigger, Hettpiggen 2255 m (Hettpiggen er ikke offisielt navn, det er fore- slått av forfatteren Per Hohle, og er det som brukes idag, tidligere kalt Peder Langdals Tind) og Vesttoppen, 2249 m. Fra Vesttoppen fortsetter eggen først mot vest, senere nordover. Den danner den ville Larstind og fortsetter nordover, Larseggen.

For klatrere er en travers av hele denne eggen tra Stortoppen og ut Larseggen meget attraktiv, for de dyktigste kanskje noe lett om sommeren, men til gjengjeld en svært krevende vinterrute. Fotturister vil ha stort utbytte av å gå opp på Vesttoppen fra sør-øst. Hettpiggen, derimot, er bare for klatrere. Se artikkel i DNTs årbok for året 1952 av Nils A. Sørensen.

Utsikten fra Stortoppen er meget omfattende i alle retninger: Like innpå de mektige Svånåtindan og Skredahøin, det svimlende stupet ned mot den kraterformede Kjelen med Snøhettabreen som over store morenevoller går ned i den irrgrønne Istjønna, de fleste toppene i Rondane, Jotunheimen med Glittertind og Galdhøpiggen, Romsdalshorn, Trollheimen med Snota, samt Tron og Rendalssøln. I vest den forrevne kammen som over pigger og skar går over i Vesttoppen.

Utsynet fra Vesttoppen er vel så omfattende som fra Stortoppen, og den er enda villere med de praktfulle omgivelser som Snøhettabreen, Larsbotn, Larstind, Drugshø, Store Langvasstind og Svånåtindans breer og stup.