Nybegynnertur for jenter.

Tekst og bilder: Torill Michelsen og Dina Gaupseth
 

Jeg dro de smårutete gardinene til side og kikket ut av vinduet. Tåka lå tykk helt ned til hustaket. Regnet silte. For å holde motivasjonen oppe tenkte jeg at været tross alt var bedre enn for en uke siden da Toåa la hele Kårvatn under vann. I dag er det kun ekte nordmørsk silregn. Rundt meg hørte jeg stemmer og skraping i treverk. Det var tydelig at de øvrige turdeltakerne begynte å våkne. I senga ved siden av meg gryntet den andre turlederen. Vi hadde sommerfugler i magen begge to. I dag skulle vi ut på vår første tur som turledere.

Fredag ettermiddag møtte alle deltakerne av KNT sin nybegynnertur for jenter opp på rutebilstasjonen i Kristiansund. Turen var satt opp til å gå fra Todalen over til Fale via Innerdalen. 13 deltakere og to turledere – alle med store forventninger og godt mot. Rutebussen fraktet oss inn til Melhuskrysset mellom Kvanne og Surnadal. Som avtalt med turisthytta sto det fire privatbiler klare til å frakte oss innover fjorden. Vel framme på Todalshytta sto mor Åse og ga oss en varm velkomst. Det er noe spesielt med slike gamle staselige bygg. Ryggen blir rettere og følelsen av at historien hvisker til deg fra enhver krok er i høyeste grad merkbar. Todalshytta er en gammel jakthytte satt opp av Lort Phillips i begynnelsen av dette århundre. Den ligger idyllisk til innerst inne i Todalsfjorden, og har en ypperlig beliggenhet både for fot- og bilturister.

Selv om hytta var helt full fikk alle hver sin seng. Da alle hadde fått plassert sakene sine på sine respektive plasser hadde vi et kort informasjonsmøte hvor vi gikk igjennom turen vi skulle gå dagen etterpå. Så var det middag med valgfri drikke. Baccalao. Den traff midt i blinken – selv for oss kresne baccalaospisere fra Kristiansund.

Etter en god frokost lørdag morgen begynte alle å pakke sakene sine. Avgang til Innerdalen skulle skje 0945. Alle var ute i god tid. Ingen hadde sovet noe spesielt godt om natten. Sånn er det bestandig. Hvor mange skiver har du med? Hva skal du ha på deg når du går? Hvor tung er sekken din? Mange spørsmål og mange kloke svar. Etter en stund følte vi at alle hadde forholdsvis god kontroll på det meste. Regndresser og matpakke var trygt på plass. Alle hadde kamuflert sekkene med regntrekk av ymse farge og kvalitet. Nå…var vi klare til å ta fatt på den lange turen opp til Bjøråskaret 1170 meter over havet.

Første del av turen går igjennom skogen. Først på skogsvei, og så opp igjennom lia på ujevn sti. Skogen var trolsk og mystisk. Tåka danset trolldans mellom granittgrå steiner og nedfelte mosegrodde trær. Slike naturstemninger gir en spesiell følelse av tilstedeværelse og av å være tilstede i livet.  Solen er ikke nødvendigvis en faktor for å få en praktfull naturopplevelse.

Første stopp og vannfylling var på toppen av lia ved ei lita hytte. Her er det en fin utsikt ut over Todalsfjorden, men i dag så vi ingenting. Turen videre gikk oppover og innover et noe mer myrete område. Etter all nedbøren var det forholdsvis bløtt å gå. Sakte men sikkert sneglet vi oss oppover stien.

I halv ettia nådde vi krysset Bjøråskaret  –  Snekkardalen. Her hadde vi oss  – etter forholdene – ei skikkelig 44s  Rett foran oss skimtet vi kanten av Snøfjell. Tåka hang over oss og dekket hele den flotte utsikten. Men været kan vi ikke gjøre noe med. Det var vi alle skjønt enige om. Matpausen var akkurat så lang at vi rakk å spise. Forholdene låg ikke til rette for kos i fjellheimen. Tåka seg innover oss fra øst. Fra Snekkardalen og Vinnubreen kom det en kald gufs som gjorde at det fort ble hustre å stå i ro. Vi var nå på ca 630 meter over havet. Løypa videre var rett øst en times tid før vi satte kursen rett sør mot Bjøråskaret. Nå flatet terrenget ut, stien ble hardere og lettere å gå. På grunn av tåka hadde vi problemer med å se de røde steinene, så vi måtte ut og sjekke kursen med kompasset. I lett gåsegang gikk vi over midtryggen. Det var utrolig hvordan jentene holdt humøret oppe. Sikten var på maksimum femti meter. Alt var vått. Var det ikke av regn så var det av svette. Hadde det vært bedre sikt hadde de sett det flotte tindene til Snøfjell som raget over oss med sine nesten 1600 meter. Vi som har gått der før prøvde å beskrive naturen etter beste evne, men en naturbeskrivelse blir fattig i forhold til en egenopplevelse.

Plutselig ruvet Bjøråskaret foran oss. Vi såg at folk begynte å bli slitne. Fem timer med tung sekk på ryggen vil påvirke de fleste. Det var en lettelse for flere at det nå bare var nedoverbakke til Renndølsetra. Utsikten fra skaret var meget dårlig. For oss som var turledere var det en katastrofe. Turen var jo lagt opp nettopp med tanke på den flotte utsikten. Her ligger det fjell med høyde over 1500 meter på rad og rekke. Storsalen, Navarnebba, Såtbakkollen, Trolla, Skarfjell, Kongen og Dronning med Vinnubreen. Vi kunne alle navnene på rams, men det eneste vi kunne peke på var tåka. Nå var det bare 700 meter ned til Renndølsetra hvor vi skulle overnatte. Fra nå av kunne deltakerne ta seg fram på egenhånd. De første høydemetrene gikk temmelig bratt nedover. Når vi møter Renndøla flater stien litt ut. Elven holder følge med oss hele veien nedover. Her finnes det flere badekulper som bare ligger der og venter på en naken kropp, men nå fristet det ikke mye med avkledning i friluft. Nå var det varm dusj og kald drikke på hytta som sto høyest på listen for alle.

Renndølsetra er ei gammel seter som ligger idyllisk til i Innerdalen. Her finnes det katt, hund, griser, sauer, kyr. Akkurat like idyllisk som i et eventyr spør du meg. Her er det fantastisk å være. Man får en ro over seg som man vanskelig kan beskrive. Klokken syv fikk vi servert rømmegrøt og spekemat. Etter en lang fjelltur er det godt med mat. Ja og så drikke da. Det er utrolig hva det smaker med en kald en etter fjellturen. Etter maten var det kaffe og vaffel. Når vi først var i Innerdalen tok vi oss en omvisningstur over til Innerdalshytta. Her er det litt annerledes enn Renndølsetra. En litt mer moderne utgave av fjellhytte. Her har man da altså flere steder å velge i. Etter hver sin smak. Da klokka nærmet seg elleve tok hele hurven turen tilbake til setra. Nå var det på tide å komme seg i seng. Som det ofte bruker å være på fjellhytter må man belage seg på å overnatte på flatseng. Så også i dag. Turlederene ble plassert på gulvet som et gammelt ektepar. Bra vi var godt kjent. Seks stykker på rommet var vi, men det gikk bra det.

I natt sov vi godt. Sloknet som en stein, og våknet med et brak. Fem minutter til frokost. Alle spratt opp mer eller mindre i halvsvime. Kikka ut av vinduet og fant regnet vannrett gjennom lufta. Huff dette såg ikke bra ut. Etter et besøk på utedoen og litt kaldt vann i ansiktet var vi klare for frokost. Her er det hjemmebakt brød, og hjemmelaget solbærsyltetøy. Etter litt rådslåing rundt langbordet i spisesalen besluttet vi å avslutte turen her. Egentlig skulle vi gå en syv timers tur gjennom Giklingdalen og over til Fale. Utsikten når vi kommer over til Sunndalen er kjempefin. Det er gjerne utsikten som gjør denne turen til en fantastisk opplevelse. Nå når vi er på en nybegynnertur ønsket vi å gi jentene en positiv opplevelse med å gå i fjellet. Med dette været mente vi at dagen heller kunne innebære en negativ turopplevelse. Vi fikk undersøkt litt og det ble besluttet av gruppen at en maxitaxi skulle hente oss og bagasjen på Nerdal. Etter litt kaffe og vaffel ble flere enige om å gå helt ned til Ålvundeid. Ca tre timers gange. Så tuslet vi nedover fra Innerdalen. Litt småregn låg i lufta. Været ble bedre jo lengre bort fra Innerdalen vi kom. De fleste satte fra seg sekkene, men noen tok de på ryggen nedover veien. Å beskrive turen nedover til Ålvundeid kan lett la seg gjøre. Grusvei og lett småprat. Bortsett fra en liten elg som sto i elvebredden femti meter unna skjedde det ingenting. Vi nådde fram til hovedveien ett kvarter før bussen kom. Tiden før bussen kom brukte vi til å oppsummere turen. Alle var enige om at det hadde vært en flott tur. Synd at været var som det var, men det kan vi ikke gjøre noe med. Vi turledere var enige om at det hadde vært en enkel gjeng å være ledere for. Flere ga uttrykk for at de ønsket å gå turen i fint vær. Det håper jeg at de vil gjøre, det er absolutt å anbefale. Takk jenter for at dere gjorde turlederjobben så enkel for oss nybegynnere. Kanskje treffes vi på flere turer.