Fjellene mellom Lesja-Romsdalen og Drivas dalføre er et naturhistorisk meget interessant omrbde. Der er trange defer, snørike fjell og strie elver. Botanikeren Christen Smith fartet omkring der allerede i 1813, og han fant en rik flora i Grødalen. Professor Rolf Nordhagen har i KNTs årbok 1938 en stor artikkel om de isdemte sjøer i Jenstad-Grøvudalsdistriktet (gjengitt i DNT årbok 1941).

Meget karakteristisk er de store grusterrassene, hjeller, som ligger i forskjellige nivåer omkring 7-800 m. Middagshjellen ovenfor Jenstad (778 m), dekker et område på ca 250 dekar og minner om en eksersersplass. Røymo ved utløpet av Grøvudalen ligger på en annen stor hjelle. Grøva løper i en vinkel på nordsiden av denne.

I området ser man flere slike hjeller og strandlinjer. De store hjellene består av grovt, rullet grus og sand som iselvene henimot slutten av siste istid førte med seg til den store sjøen som lå her inne. Sjøen ble demt opp av an mektig dalbre som innenfor Oppdal seg utover Sunndalen og inn til Jenstad og Svisdal. Etter hvert som breen minket brøt vannet gjennom isdemningen og gikk ut i Jenstadjuvet, som m ha vært dannet i interglacial tid.

Gjennombruddene må ha skapt store flomkatastrofer, slik vi har opplevet dem ogsa i vår tid, men selvsagt i langt mindre målestokk. Spor etter bredemte sjøer har vi mange steder i landet, f.eks. i Nordre Østerdalen, hvor sjøene var meget større enn denne ved Lindalen-Grøvudalen.