I Norges fjellverden er det mange navn vi kan trekke fram, steder vi ‘må’ ha opplevd, f.eks. Besseggen, Vettismorki, Fannaråken, Galdhøpiggen, Glittertind, o.s.v. Et slikt navn er Innerdalen. Fotturen fra Kårvatn over Bjøråskaret til Innerdalen og fra Innerdalen gjennom Giklingdalen til Storfale i Sunndalen vil gjøre inntrykk på den mest forvente vandrer.

Innerdalen er et uvanlig vakkert, frodig dalføre med elv og vann, omkranset av høyreiste tinderader med Skarfjell og Innerdalstårnet som de mest dominerende.

I 1973 ble Innerdalen fredet etter initiativ av Norsk Tindeklub i samarbeid med grunneieren Øystein Opdøl. Familien lnnerdal er dalens eneste fastboende, og garden har ikke helårs vei. En bratt gardsvei er sommerforbindelsen med Ålvundeid, så bratt at man vinterstid ofte må bruke stegjern for å komme opp eller ned.

I en lang årrekke har Betzy og Olav Innerdal vært populært vertskap for fotturister og klatrere på Innerdalshytta, og Olav har vært leder og instruktør for Den Norske Turistforenings klatrekurs, som hver sommer har tilhold på Innerdalshytta. Nå er driften overtatt av sønnen Ivar.

Hele Innerdalen med gard og seter har fra gammelt vært eiet av familien Opdøl, som her gard nede ved fjorden. Opprinnelig var garden Innerdal husmannsplass, og det er denne som nå er Innerdalshytta. På Oppdølgardens seter, Renndølsetra, er det også turisthytte.
I perioden 2005-2008 ble Gammelhytta restaurert og   innredet på en svært pietetsfull måte, og samtidig bygde KNT også låven om til sjølbetjent vinterkvarter.


Foruten fotturister er det klatrere som preger miljøet i Innerdalen. Norsk Tindeklub har hytte i Giklingdalen, tilgjengelig bare for medlemmer.