Navnet skriver seg fra gammelnorsk grafa, nederste del av Grøvu går i dype gjel. Det her vært ferdsel i dalen fra forhistorisk tid. Ved Litjvatnet innerst i dalen er det funnet en steinalderboplass.

Berggrunnen består for en stor del av lett forvitrelige sedimentbergarter som gir rik næring for planter. Derfor er floraen i Grøvudalen meget rik, og der er flere sjeldne planter. Her kan nevnes grøvudalsvalmue, an art fjellvalmue som bare fins i dette området. Norsk malurt fins her, den har forøvrig sitt voksested på Dovrefjell og i Trollheimen. På setervollene finner vi foruten norsk malurt reinrose, rabbetust, snøsøte, bakkesøte, reinmjelt, setermjelt og blåmjelt.

Omkring år 1800 ble det satt i gang prøvedrift etter kobber, ennå ser vi spor ved stien like innenfor Kåsen. Litt innenfor Røymobekken ligger rester av steinhus, bolighus for gruvearbeiderne. Det var ikke drift mer enn i 10 – 12 år.

Inne i Litjglupen vest for Grøvudalen var det fra 1820-årene malmdrift etter krom, og der ble bygd hus av stein og torv for ca 25 mann. Malmen ble kjørt til Sunndalsøra, det tok en uke for mann og hest, betalingen var 1 daler = 4 kr pr tur.

Opp for Nysetertjønna var det i tidligere tider klebersteinsbrudd. På Gammelsetra ved Grøvudalshytta er det fremdeles seterdrift.