KULTUR og FJELL,  I Barbara Arbuthnotts fotspor 23. til 25. juni 2006.

Tekst: Oddhild Garli 
Foto: Marit Ingrid Erstad

Det er blitt en tradisjon at Kristiansund og Nordmøre turistforening arrangerer St.Hansfeiring på Vangshaugen.  Rammen rundt arrangementet er kultur og fjell i Barbara Arbuthnotts fotspor.

Forventningsfulle møtte vi opp fredagskveld. De fleste av oss hadde ikke vært med på dette før.

For å bli bedre kjent med hverandre startet vi opp med en laksemiddag som smakte fortreffelig.

Praten rundt bordene avslørte at her gikk det vel så mye på østlandsdialekt som på nordmørsk talemål.

Vi ble etter hvert en sammensveiset gjeng. Lørdag morgen opprant med sol, - og etter en god frokost gikk vi i samlet flokk til Alfheim som har vært Ladyens hytte.  Et meget spesielt byggverk som er verdt å ta i øyesyn der det ligger idyllisk ved kanten av Storvatnet.

Vel tilbake til Vangshaugen hadde turlederne laget en overraskelse til oss. "Der venner er forsamlet, - der spiser man ost........"

Med guidet busstur dro vi fra Vangshaugen ned til Leikvin. Der var vi så heldige å få innstig på Elverhøy, huset hvor Ladyen bodde størsteparten av sin tid i Sunndal. Her var det en atmosfære av engelsk laksefiskerhistorie. Vi nøt dette, forsterket med sønndalgraut på bakels og kaffe.

Det ble også tid til å besøke gravplassen til Ladyen og hennes sønn James, på Løykja gravsted.

Det neste høydepunktet var overværelse av musikkspillet "Lady Arbuthnott, - frua på Elverhøy". Forsamlingen var ganske snakkesalig av seg , men etter den opplevelsen var vi nesten stumme av begeistring! Lørdagskvelden ble avsluttet med engelskinspirert middag fortært på antikt engelsk porselen.

Og levende trekkspillmusikk i Storstua fikk det til å rykke i dansefoten.

Skodda lå tjukk søndagsmorgen, men så kom sola og det klarna opp. En optimistisk flokk starta på tur om Åmotan. Ned fra Jenstad til juvet hvor de tre elvene møtes i et stormektig fossefall var det bratt, - men, det var brattere opp til Svisdalsgårdene. OG DA KOM REGNET!

En av deltakerene hadde løpt foran oss opp Brennan, og da vi kom, opp stod han midt i elva som en nøkk og møtte oss med vakker folkemusikk fra flygelhorn. Det var bare utrolig stort og overraskende. Våte som kråker kom vi inn i stuene til Margit Svisdal. Det var godt å få på seg tørre klær og

benke seg rundt det særpregede stuebordet i stuebygningen fra 1692. Serveringen var hyllkak med rømme og rabarbrasyltetøy, vafler og kaffe.

Det ble høytid i stua da distriktsmusiker Øystein Sandbukt tok fram gitaren og framførte folkemusikk fra Sunndal. "Nu rinder solen opp", en folketone fra Svisdal, måtte vi bare høre to ganger.

På en stillfarende måte fortalte Margit Svisdal litt om garden og gardsmuseet. Funn i marka rundt Svisdalsgardene viser at det har stått hus her før svartedauden.

Et slikt arrangement kan Kristiansund og Nordmøre turistforening være stolt av. En hjertelig takk til våre entusiastiske og oppfinnsomme turledere.