Det store spørsmålet vi alle stilte da vi 8 stykker fra Averøy, Krsund, Aure, Gjemnes og Valsøyfjord  skulle på skitur til Hardbakkhytta i Valsøyfjord var om dette ble en fottur eller en skitur. Etter en uke med silregn og katastrofeforhold med  store nedbørsmeldinger i Sør-Trøndelag var det få av oss som trodde noe på at det var igjen snø i fjellene i Valsøyfjord.

Tanken på å gå glipp av en tur og det å skulle tilbringe enda en helg hjemme i stua med øsende regn ute overskygget til sist alt av dystre kommentarer og usikre værvarsel . Optimistisk tidlig lørdag morgen, i  noenlunde oppholdsvær, la vi i veg. Etter å ha parkert bilene ved Reinslivatnet gikk vi til fots langs Botnavatnet, men kunne ta på skiene ved enden av vannet der en nydelig setergrend som heter Botnasetra ligger.og da hadde vi fint skiføre med nysnø helt fram til Hardbakkhytta. Med feller under skiene forserte vi den ene harde bakken etter den andre. Det snødde en del da vi gikk, så sikta var ikke god, men hva gjør vel det når alle vardene står som vakre kunstverk rundt omkring på strategiske topper for å vise veg!

Vel oppe på toppen gikk vi oss på hytta som bare stakk opp av snøfonna med pipa. Hardbakkytta er ganske ny, og plassering og form på hytta er godt uttenkt, for med all snøen rundt var faktisk døra og vinduene på framsiden godt synlige med lite snø. Det var iskaldt å komme inn i den fine hytta, men det ble fort varmt og når både ved og do er innendørs, så gjør det ikke noe om det fyker  godt ute, selv om noen av oss hadde håpet å få se litt av den flotte utsikten alle snakket om, og som vi bare ante var der bak snødrevet.

Vi fikk derimot både se og smake det ypperste av god kokkekunst! Med to kokker på laget spiste vi et nydelig måltid med biff, grønnsaker, og soppstuing og med rødvin attåt, som om vi var på den fineste restaurant!Den natta sovnet vi fornøyde alle 8 og våre to hunder, Arja og Sarko.

Neste dag hadde vi bestilt klarvær, men fikk snøbyger. Vi skulle ta en tur til Tverrlihytta før vi dro hjemover. Bygene var ikke verre enn at vi hadde periodevis sikt, og vår turleder Jan Olav T. Gimnæs førte an mot Svarthammeren. Vi  gikk forbi den ene vakre varden etter den andre, små  og store, bygd opp med den største omhu og  nøyaktig plassert på steder som ikke fyker igjen ved det første snøfallet.

I løpet av natta hadde det kommet ca. 15 cm med nysnø, så føret var supert i høyden, men skulle senere vise seg å være temmelig vått og fuktig lengre nede i skogen.. Vår lille kongepuddel Arja hadde ikke gått langt før hun rett og slett sto fast i løypa. Snøen klumpet seg slik på beina hennes at hun ikke klarte å gå. Selv etter en del klipping av ulla var snømengen på beina så stor at Torill, eieren, vurderte å gi opp hele turen og ta raskeste veg ned til bilen. Slikt er jo ikke alltid like lett å gjøre på fjellet, så etter rådslaging og en runde med gode ideer, lempet vi ut innholdet i sekken til Torill og puttet hunden oppi før vi fortsatte turen, nå med nytt turmål uten Tverrlihytta. Det er korte dager i lyset i februar, så vi vurderte det dit hen at vi ville bruke for lang tid på hele runden, for med hund i sekk og med lite håp om å få nyte utsikten var det like greit å gjøre turen kortere.

Turen fortsatte fint en stund, og vi kunne i glimtvis nyte synet av fjellene rundt oss og små hytter og fjellvann som vi passerte. Vi tok en rast etter å ha forsert ei bratt ur, men da satte det inn med regnvær. Etter hvert sprutet det med vann både ovenifra og nedenifra Vi tråkket oss gjennom våt nysnø, åpne bekker og myrområder i et terreng med skog og bratte knauser.

 Vi tråkket opp og ned , med ski og uten ski, vi lette og lette etter ”fjellryggen” til Jan Olav som skulle lede oss mot der hvor bilene stod. Og det regnet!  Til slutt nærmest fosset det foran skiene våre, det var reine vårløysinga! Og så var vi i februar!

 Men det er spennende å utforske nytt terreng, ikke vite hva som ventet bak neste sving,- så det blir nok ikke siste gang vi blir med på tur, nei!

 Flere av oss har ennå ikke fått se den fine utsikten som det skal være på Hardbakkhytta, så den turen må nok tråkkes opp flere ganger, sommer eller vinter.  Og vinteren vil vare lenge ennå høyt på fjellet, for snø, det var det i alle fall nok av der! Takk for hyggelig samvær og spennende tur til 2x Kåre, Heidi, Torill, Bente, Håvard og Jan Olav