Bakkene er bratte og lange. Sekken er tung og svetten renner nedover ryggen. Etter en halv time i motbakke er det alltid kjekt å komme til toppen og skue utover det som vi på Nordmøre har kåret til distriktets flotteste sted. Vi har mange flotte steder på Nordmøre, men Innerdalen er en av de aller flotteste. Til tross for dette er det ennå folk som aldri har satt sin fot her inne, og derfor er det alltid morsomt for KNT å ta med seg turfolk hit.

Innerst ved Innerdalsvatnet ligger Innerdalshytta med både betjent og selvbetjent kvarter, men aller først møter man på Renndølsætra som er ei sæter som drives av Øystein Opdøl.

På KNT sin fellestur til Innerdalstårnet var det Renndølsætra som denne gangen var målet. På grunn av at det denne helgen var arrangement på Innerdalshytta og fullbooket på Renndølsætra måtte gjengen på fellestur sporty stille opp og ligge i lavvo og telt. Ca 200 meter fra hytta ligger teltplassen. Idyllisk til nede ved elvekanten. Og her var det folksomt gitt. Molde Turistforening hadde også bestemt seg for å ta en tur på våre trakter denne helgen, og da var det ikke noe annet å gjøre enn å menge seg med dem.. Noen kom og noen gikk i løpet av de to dagene, men totalt var vi nærmere 25 stykker som overnattet i telt denne helgen. Som turleder er det alltid spennende om det blir fint vær. Så også denne gangen. Spesielt denne gangen. Først pga teltovernatting, og så om vi kom oss opp på tårnet. Men værgudene var med oss. Med temperaturer oppi 20 varmegrader var både kvelden rundt bålet og morgenstellet en success. Klokken ti sharp var alle i turuniform som i dag stort sett besto av shorts og lett t-skjorte. KNT var naturlig nok først ute, men ved varden på vei opp til Giklingdalen tok sprekingene fra Molde oss igjen. Praten gikk lett og de som hadde vært der før fortalte gjerne om sine turer i fjellet til de som ikke hadde vært der før. Solen kom og gikk, men den varme temperaturen tillot oss en god rast før vi vente nesen oppover fjellsiden til Dalatårnet. Totalt ble vi godt over 30 stk som samlet gikk mot toppen. Vi lot Molde turistforening sin fjellvante turleder Håvard Buseth lede troppen, mens KNT sin turleder passet på at alle kom opp. Som en orm beveget vi oss oppover. Varmt var det og svette ble vi. Vel oppe i skaret forlot vi sekkene våre. Samtidig som vi begynte klatringen mot toppen begynte det å regne. Akkurat det det ikke skulle gjøre. For å lette noen partier på vei opp ble det lagt ut tau slik at alle skulle føle seg sikre og at alle skulle komme seg opp. (At vi på forhånd hadde bestilt litt regn for å gjøre det litt mer spennende, fortalte vi selvfølgelig ikke turdeltakerne) Og slik gikk det til. På toppen var det tett tåke, sol, litt tåke, sol og tett tåke. Akkurat så mye at utsikten ble litt dårlig, men akkurat så lite at vi fikk sett i alle himmelretninger – dog ikke samtidig. Etter at alle hadde fått fotografert seg slik at alle bevis på at toppen var nådd var blitt notert, og vi skulle begynne å gå nedover igjen, begynte det å regne, og det gjorde det helt til alle var vel nede i skaret igjen. Da forlot skyene oss og nedturen ble en opptur. Det er like bratt nedover som det er oppover, så derfor ble det litt forskjellig tempo på nedfarten. Vi avtaltes å møtes ved Giklingdalsvannet og for oss som var litt sene hadde vi en flott utsikt til de som, gjorde som seg hør og bør etter en slik svett tur - badet. Men det stoppet ikke med det. Nede i Renndøla er det mange fine badekulper, og når vi etter en så flott sommer har fått temperert vannet var ikke noen vanskelig å be. Noen var mer utfordrede kledd enn andre, men det får vi komme tilbake til ved en senere anledning. Etter turen var det noen som forlot følget, men vi som ble igjen grillet og drakk medbrakt slik en sådan forsamling krever. Det var høy stemning og gode historier som vanlig når folk som ikke kjenner hverandre plutselig oppdager at de faktisk er blitt litt kjent allikevel. Etter en unaturlig stille natt når så mange mennesker ligger samlet, våknet vi til nok en flott dag. Dagens tur var ikke forhåndsbestemt, men siden været var så flott, bestemte vi oss for å gå opp på Bjøråskaret. Innerdalstårnet er over 1400 meter, men dagens mål ligger på nesten 1200. Så det er ingen pingletur det heller. Og det vi ikke fikk sett i går, ja det fikk vi sett i dag. Noen av deltakerne hadde oppdaget noen ukjente muskler som de ønsket å undersøke nærmere, så ikke alle ble med opp på Skaret. Men for dem som ble med opp var det en kjempefin tur. Vel nede i Innerdalen ble det pakket ned telt før vi lastet ryggen med sekker og vendte nesen hjemover. Vi tok farvel med  våre nye venner i MRT og satte tærne godt fram i skoene og la i vei. Turlederne i KNT retter en stor takk til alle turdeltakerne for en flott tur, en stor takk til turdeltakerne i MRT for flott selskap og en spesiell takk til Innerdalen for flotte naturomgivelser. Vi kommer tilbake!

 

KNT samlet ved varden	På vei opp til skaret
Nesten opp på skaret	KNT og MRT samlet på toppen
På tur opp til tårnet	Bjøråskaret på søndag