NVE Region Midt-Norge
Vestre Rosten 81
7075 Tiller


Att.:     Regionsjef Einar Sæterbø                                                        13.11.04

 

 

VEDR. LERØY MIDNOR AS SIN KONSESJONSSØKNAD FOR ØKT REGULERING AV REINSLIVATNET OG BYGGING AV MINIKRAFTVERK I HALSA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL-

HØRINGSUTTALELSE

 

Vi viser til Deres brev dat. 09.10.04, mottatt av oss den 12.11.04, og til de medfølgende  dokumenter.

Vi har et omfattende sti- og hyttenett i området som følge av etableringen av Fjordruta. Fjordruta er et sammenhengende nett av stier og selvbetjente hytter rundt Vinjefjorden fra Halsanaustan på sørsiden og til Kristiansund på nordsiden. Når ruta er komplett i 2006, vil det være etablert 14 overnattingssteder, hvorav 11 drives i helt i vår egen regi.

Området er blitt svært attraktivt for turer fra hytte til hytte og hytteetableringene har medført en betydelig økt friluftslivsaktivitet, herunder dagsturer til hyttene.

Med bakgrunn i ovenstående, vil vår uttalelse ta sitt utgangspunkt i friluftslivet i området.

I og med at det den siste tiden er blitt et økende press på en utbygging av Sandåvassdraget i kraftsammenheng, er det naturlig at Sandåa/Botnavatnet sammenlignes med Tverråa/Reinslivatnet når det gjelder inngrep.

 

Levende bygder en forutsetning for friluftslivet.

For at friluftslivet skal ha noen relevans, er det en forutsetning at det finnes ”levende” bygder i tilknytning til friluftsområdene. Da skapes det og tas vare på kulturlandskaper som er viktige elementer i denne sammenheng.

Settefiskbedriften i Valsøybotn er en bedrift som gir grunnlag for bosetting og dennes behov vil derfor måtte måles opp mot de naturverdier som reduseres ved for bedriften nødvendige fysiske inngrep i naturen.

 

Inngrep i Reinslivatnet ved oppdemming med ytterligere 1 m. Virkning for Botnavatnet.

Før settefiskanleggets tid var Reinslivatnet regulert til en viss grad som magasin for et kraftverk ved Tverråa. Det nye nå er at den ekstra meteren tilsier en maksimal vannstand 1 m høyere enn den noen gang har vært.

Vi ser at en økning av magasinkapasiteten i Reinslivatnet vil kunne redusere, og kanskje utelukke, vannuttaket i Sandåa. Uttaket i Sandåa var vel forutsatt som en reservevannkilde, men har blitt mer enn det, etter det vi forstår.

Det er overmåte viktig for dette området sin attraktivitet at Botnavatnet/Sandåa ikke røres.

Naturverdiene som går tapt ved oppdemming av Reinslivatnet og tørrlegging av Tverråa er betydelig mindre enn om noe tilsvarende skulle skje med Botnavatnet og Sandåa.

Det er derfor åpenbart at en må satse på Reinslivatnet som vannkilde for settefiskanlegget.

 

Konfliktnivået i Reinslivatnet er ekstremt mye mindre enn i Botnavatnet.

Det er ingen overdrivelse å hevde at Botnavatnet, områdene rundt dette vatnet og fossene i Sandåa er en del av selve sjela til Valsøyfjordsamfunnet. Det er ikke nødvendig å utdype dette nærmere her, men vi tror at mange er villige til å avgi mye for at Botnavatnet i fremtiden skal forbli inngrepsfritt.

For vår del er det de samme overveininger vi gjør oss når vi erklærer oss positive til en ytterligere regulering av Reinslivatnet til det formål som er grunnlaget for søknaden.

 

Alternative måter å skaffe vann til settefiskanlegget på.

Vi forutsetter at NVE nå ser etter at settefiskanlegget i fremtiden dimensjoneres i overensstemmelse med de vannresurser som bedriften rår over og at det presiseres at en ikke kan påregne å få godkjent nødløsninger som har sin årsak i for mye fisk i forhold til tilgjengelig vann.

Har vi ikke en nødvendig balanse her, risikerer man stadige konflikter med lokalsamfunnet, noe bedriften heller ikke vil være tjent med.

I denne forbindelse bør det være attraktivt for bedriften å se på mulighetene for resirkulering av vannet og/eller å nyttiggjøre seg vannet fra Langvatnet nedstrøms et evt. kraftverk i dette vassdraget.

Slike tiltak kan utelukke det uheldige uttaket av vann fra Sandåa eller det kan tilsi bruk av vannet fra Sandåa bare i perioder med stor vannføring i denne elva.

Vi ber NVE om å anmode/pålegge bedriften å utrede disse muligheter.
 

Konklusjon.

Ut fra erkjennelsen av at settefiskanlegget trenger vann og under forutsetning av at det registrerte presset på Sandåa/Botnavatnet som vannkilde vil opphøre med dette tiltaket, stiller vi oss positive til at Reinslivatnet demmes opp ytterligere 1 meter. Et kraftverk i denne forbindelse vil bare være et ekstra pluss.

Til orientering vil vi opplyse at vi legger ut de fleste av våre uttalelser i konsesjonssaker og andre offentlige saker på våre nettsider www.kntur.no.

 

Med vennlig hilsen

KRISTIANSUND OG NORDMØRE TURISTFORENING

Eirik Gudmundsen
Styreformann

Kopi til:            -    Lerøy Midnor AS,

-         Halsa kommune

-         Møre og Romsdal fylke, Miljøvernavdelinga