2010 – ET SKJEBNEÅR FOR KYSTLANDSKAPET PÅ NORDMØRE

Av Eirik Gudmundsen

Styreformann i Kristiansund og Nordmøre Turistforening                              04.01.10

UTFORDRINGEN

Året vi nå går inn i, blir i videste forstand et skjebneår for naturverdiene på ytre Nordmøre. Nå planlegges de første vindkraftverkene på fastlandet og høyt oppe på våre kystfjell.

Skulle disse prosjektene komme til utførelse, vil vi få oppleve de største naturinngrepene vi har sett på Nordmøre noen gang med nedbygging av svære områder med veier og stålkonstruksjoner på fjelltoppene og strekking av nye kraftlinjer.

Områdene brukes i dag til rekreasjon og de er en del av et landskap som visuelt sett er en av de vakreste på kysten vår.

Dette er noe helt annet enn det vi har sett på Smøla og Hitra der turbinene ligger noen få meter over sjøflata og derfor ikke krevde så omfattende vegbygging som det som må til for å bygge og drifte de planlagte turbinene oppe på høyfjellet.

Skal vi unngå ødeleggelse av den forholdsvis urørte naturen vi har i vårt område, må vi være oppmerksomme og følge godt med i hva som skjer fremover. Det nytter ikke å komme på banen etter at skjebnesvangre vedtak er fattet.

Kort sagt står vi nå overfor trusselen om en total nedgradering av de naturverdier som mange av oss setter så stor pris på og som for manges vedkommende er grunnen til at de bor akkurat her.

VINDTURBINPLANENE

Statkraft Agder Energi Vind DA har foreløpig planer om å etablere store vindkraftverk i tre områder på ytre Nordmøre.

I Aure kommune er det planlagt to verk, ett på Skardsøya og ett på Ertvågsøya.

I Halsa/Surnadal kommuner ett verk. Det ligger på Rognskogfjellet og Blåfjellet øst for Betna.

Videre har NEAS hatt planer om vindkraftverk på Vest-Tustna og det er planer om flere verk i Sør-Trøndelag nært opp til grensen mot Nordmøre.

Alle verkene vil medføre en nedbygging (industrialisering) av betydelige områder som i dag er inngrepsfrie (1 – 3 km fra eksisterende inngrep).

VOLUMET

Verket på Skardsøya består av inntil 50 vindturbiner og rundt 27 km veier forutsatt et stigningsforhold på 1:10 på tilkomstvei og 500 m vei pr. turbin.

Verket på Ertvågsøya består av inntil 50 vindturbiner og rundt 29 km veier.

Verket på Rognskogfjellet/Blåfjellet består av inntil 64 vindturbiner og rundt 34 km veier.

Selve stålkonstruksjonene med rotorbladene vil rage inntil 165 m over eksisterende terreng, dvs. 57 meter, eller over 50 % høyere enn tårnene på Hengebrua over Gjemnessundet. Se bilde her

Til sammen skal det anlegges 145 km veier med stor bæreevne, med en bredde som i et boligområde og med en bredde i alle svinger på inntil 15 m.

Den totale veilengde tilsvarer over halvparten av riksveistrekningen mellom Kristiansund og Trondheim. Vektene som skal transporteres og håndteres er så store at det antas at det må nye veier til helt fra sjøen så lengdene kan snart bli større enn nevnt her.

BEHOVET

I vår region er det ikke behov for kraften som disse anleggene evt. kan gi slik situasjonen for kraftbalansen lokalt er blitt.

På landsbasis er det heller ikke behov, da Norge er nettoeksportør av elkraft.

Er vi villige til å ta den formidable belastningen det er å bygge ned vår egen, verdifulle natur og omgjøre den til industriarealer for at eksporten av elkraft skal bli enda større?

Det vi evt. kan levere, er som et ”piss i havet” i europeisk sammenheng.

Landbaserte vindkraftanlegg løser ikke Europa sitt behov og det har man innsett der.

Der satses det nå på større, havbaserte prosjekter.

Vindkraften subsidieres i Norge. Du og jeg betaler altså for at naturen vår skal bli ødelagt for å produsere kraft som vi ikke har behov for.

Og verst av alt: Staten (vi) selv er med på dette.

NATURINNGREPENE

Som vi ser av volumbeskrivelsen over, er naturinngrepene vanvittig store.

Planområdene blir omgjort fra dagens flotte natur- og rekreasjonsområder til store industriområder.

Turbinene blir synlige fra alle kanter og det blir ikke mulig lenger på ytre Nordmøre å ta fjellbilder uten at det er vindturbiner på bildene.

Turbinene er alle plassert på høyfjellet, områder som i Norge ellers er karakterisert som ”hellige” i utbyggingssammenheng og i som stor grad sikret mot større inngrep gjennom omfattende verneprosesser.

Høyfjellet hos oss langs kysten skal altså ha en annen status enn forøvrig.

Ytre Nordmøre blir ikke lenger et område for de fine utsyn og de gode opplevelser av uberørt natur. I stedet får vi utsikt til enorme stålkonstruksjoner og svære drapsmaskiner for alle fugler som beveger seg i planområdene.

Er det dette vi vil ha?

FORRETNINGSINTERESSENE I PROSJEKTENE

Det er viktig å ha klart for seg hvem som har forretningsinteresser i prosjektene når vi skal bedømme og vektlegge uttalelsene som kommer.

Ser vi på hvem som har foretningsinteresser i disse prosjektene, så er det for det første Staten selv som har eierandel i utbyggingsselskapet.

Så er det selvfølgelig Agder Energi som har den andre eierandelen.

Videre vil kommunene, som forretning, ha en slik interesse og kan lett la seg forlede med passelig engangsbetaling og årlige beløp.

Grunneierne blir tilbudt beløp som gjør det fristende å stille sin eiendom til disposisjon.

Kommunene, som politiske institusjoner, bør se annerledes på disse planene, men så langt ser det ut for at fristelsen til penger overstiger hensynet til de mer langsiktige perspektiver som livskvalitet for innbyggerne og den bærekraftige turismen med tilhørende næringer som har inngrepsfri natur som grunnlag.

HVOR LANGT ER PLANENE KOMMET?

Like før jul fikk Statkraft Agder Energi Vind DA tilsendt fra NVE vedtaket om fastsettelse av utredningsprogram (konsekvensutredninger) etter at forslaget fra utbyggeren har vært ute på høring.

Dette gjelder Skardsøya og Ertvågsøya.

Vi kan påregne at vedtaket om programmet for Rognskogfjellet/Blåfjellet kommer med det første.

PROSESSEN VIDERE

Nå skal utbygger foreta de pålagte konsekvensutredninger og utforme konsesjonssøknader. Disse sendes NVE (Norges Vassdrag- og Elektrisitetsdirektorat) som deretter sender utredningene og søknadene på høring.

Det er viktig at alle parter som ikke har forretningsinteresser i prosjektene og som derfor kan uttale seg med tyngde og krav på å bli hørt, ser sin besøkelsestid når prosessen med utredningene nå starter ved å ta kontakt med de bedrifter som skal foreta utredningene av de temaer en er opptatt av og komme med saklige innspill til disse.

KONSEKVENSENE AV AT ETT ELLER FLERE AV DE MELDTE VINDKRAFTVERKENE BLIR VEDTATT FOR UTBYGGING

En så enorm nedbygging av natur som det her er snakk om, vil ha en særdeles stor negativ innvirkning på livskvaliteten først og fremst for de som bor på ytre Nordmøre.

Skjer en nedbygging med vårt stilltiende samtykke, kan det tolkes som en passiv likegyldighet til verdien av urørt natur, noe som raskt vil bli registrert av reiselivet og andre frilufts- og naturinteresserte rundt i landet og medføre negativ og uopprettelig omtale av området vårt.

Vi må da regne med at motstanden overfor nye prosjekter blir mindre med den velkjente begrunnelsen om ”at området allikevel er ødelagt”.

Katastrofale følger for KNT

For Kristiansund og Nordmøre Turistforening sin del, vil et utbyggingsvedtak få katastrofale følger for trafikken på Fjordruta som nå i år er ferdigstilt med 13 store, velutstyrte, selvbetjente hytter etter like mange år med norgeshistoriens største dugnadsinnsats utført av hundrevis av mennesker, de fleste fra bygdene rundt ruta.

Ruta ble etablert nettopp for at naturverdiene i dette området var særdeles attraktive og av lokal, regional og nasjonal interesse.

Fjordruta har hvert år hatt økende besøkstall og den drives godt på frivillig basis av et stort og dyktig tilsynskorps.

Ett av hytteanleggene er Nersetra øst for Foldfjorden. Den er base for ”Barnas Turlag” der barna skal lære seg å bli glad i naturen og friluftslivet.

Med en utbygging etter planene, vil denne plassen bli nærmeste nabo til ett av vindkraftverkene.

Det drives aktiv markedsføring av ruta og den flotte naturen vi har her. Ved økende kjennskap til området blant folk som bor andre steder i landet, vil den raskt kunne få store besøkstall.

Med Fjordruta har Nordmøre etablert seg som et av de best tilrettelagte områder for fjellturisme i landet.

Inntektene fra ruta gir et vesentlig, og stadig økende, årlig bidrag til driften av foreningen.

Det er vel ganske åpenbart at vandrerturisten ikke vil velge et turområde der en ser vindturbiner nesten samme hvor en snur seg når det finnes andre og mindre berørte områder i landet.

Man velger ganske enkelt ikke å legge ferien sin til et industriområde.

Vi risikerer at foreningen ikke får inntekt fra hyttene som forsvarer vedlikeholdet engang og vil vanskeliggjøre rekrutteringen til tilsynsjobber av motivasjonsgrunner.

Det kan derfor bli snakk om å legge ned hele ruta da den ikke lenger kan drives i h.h.t. vedtektene og rive hyttene da foreningen ikke vil være bekjent av et økende forfall pga manglende inntekter.

KONKLUSJON

Etableringen av vindturbinanlegg på fastlandet på ytre Nordmøre, som det ikke behov for engang, vil medføre så store naturinngrep og gi så store, negative konsekvenser at prosjektene med god grunn må kunne karakteriseres som vanvittige.

Skal det satses på vindkraft, må det bli med større prosjekter til havs.

HÅPET

Regjeringen ønsker jo å bygge landbaserte vindkraftanlegg nesten for en hver pris.

Håpet er at NVE ser det vanvittige i prosjektene og at de ikke handler som Statens forlengede arm, men som en uhildet og saklig offentlig behandlingsinstans noe vi også har sett at de har gjort tidligere.

Lykke til Nordmøre!