Innerdalen m/Innerdalstårnet                                                 19.06.1995 

En dagstur til en av Nordmøres mange naturperler.

Tekst og foto:Jon Arne Kvalvaag
 

Det er  tidlig juli morgen, været er lettskyet og temperaturen er ideell for en topptur. Etter en rask men solid frokost pakkes en dagstursekk med litt klær, mat og drikke. Litt småtteri som plaster m.m. ligger obligatorisk i sekken fra før. Kamera med et par linser legges til slutt på toppen og snart er jeg underveis mot Innerdalen. Som alltid når jeg kjører innover Nordmøre sendes mange tanker til de ildsjeler som kjempet Krifast igjennom….

Etter ca. 1 ½  time er bilen parkert ved Nerdal innerst i Wirumdalen . Målet for denne dagen er Innerdalstårnet, det betyr at  joggeskoene får hvile i dag til fordel for fjellsko. Turen inn til Innerdalshytta tar 45 minutter i rimelig raskt tempo på god grusvei. Underveis fanger øynene inn det ene mektige synsinntrykket etter det andre, ikke minst  Dronningens og Kongens Krone, pakket godt inn i ismassene til Vinnubreen. Det er lite folk så tidlig på dagen, men et par familier med små barn er på vei innover. De tar det med ro og nyter den fine morgenen. Det gjør godt å se foreldre som tar barna med ut i naturen og lar de små bestemme tempoet.

Halvveis til hytta, etter en lang stigning, åpner Innerdalen seg og du skjønner etter hvert hvorfor dette er landskapsvernområde. Mektige fjell danner rammen rundt en frodig dal med fossestryk ned mot blanke vann. Tåke henger rundt toppene som store ulldotter og skjuler de flotte sprirenes kontur mot himmelen. Får håpe sola brenner vekk tåka etter hvert.

Renndølsætra passeres like før jeg når Innerdal Turisthytte. Begge er fine turisthytter med god mat og muligheter for helpensjon. Noen fjellvandrere er ferdig med frokosten og klar til å legge ut på sin dagsetappe, ellers er det stille. Det blir en kort prat om løyper, opplevelser underveis og litt om været. Det er rart med det, straks du kommer til fjells prater du med alle som om det var gamle kjente.

Like ved siden av den forholdsvis nye Innerdalshytta ligger den gamle fra forrige århundre, skakk og preget av tidens tann. Men den har sin sjarm og mange velger denne som losji for natten.

Stien videre går over ei hengebru, gjennom litt ulendt ur før den svinger seg oppover som en  Trollstigen i miniatyr. Deler av stien går tett ved den mektige Fluåfossen som med stor vannføring og ditto støynivå stuper ned mot dalen. En time etter at jeg forlot Innerdalshytta står jeg ved Storvatnet i Giklingdalen, ved foten av Innerdalstårnet.  Fortsetter en videre innover dalen kommer en etterhvert, via en bratt nedstigning, ned til Fahle i Sunndal. Men for meg er det tid for en matbit og en kort pust i bakken Her er tåka tett, så tett at jeg er innstilt på å måtte snu på et eller annet tidspunkt. Heldigvis er det tørt i terrenget. Denne turen bør ikke gåes i regnvær, det blir fort sleipt mange steder.

Fra Giklingdalen til toppen av Innerdalstårnet er det en stigning på over 700 meter, selve oppstigningen  kan sammenlignes med å gå i trapper. Det blir mange korte stopp underveis for å roe ned pusten og få melkesyra ut av legger og lår. Første del av ruta går i et skar mellom Tårnfjellet og Innerdalstårnet og deler av skaret er dekt av stein og grus. Her vokser mange av våre kjente fjellplanter, de klamrer seg fast mens de lyser mot en i sterke farger.  På venstre siden av skaret ligger ei lang renne med snø. Her omkom en mann for et par år siden, han gled nedover snøen i stor fart og havnet i ura.

Med ett er jeg gjennom tåka og ser fjellene rundt meg kneise mot blå himmel mens dalen under meg fremdeles er pakket inn i tykk tåke. Det er et sjeldent flott skue og kameraet har ingen problem med å fange inn fine motiv. Etter hvert som jeg stiger oppover brenner sola vekk stadig mer av tåka og dalen nedenfor kommer  til syne på  samme måte som i et puslespill, etterhvert som bitene faller på plass. Snart er jeg ved enden av skaret og skal starte på siste etappe mot toppen. På dette stedet er det nok enkelte som bokstavelig talt møter veggen. Massivt fjell reiser seg som en mørk vegg foran deg og virker uvennlig og skremmende. Det er ikke få som har snudd her og jeg forstår dem.  Men med moderat høydeskrekk og armer og bein intakt for et par hundre meter friklatring går turen greit. Den gir garantert adrenalinkick !

To timer etter at jeg forlot Giklingdalen er jeg på toppen av Innerdalstårnet. Det synet som møter en er like fantastisk hver gang med utsikt til store deler av Nordmøre. I sør står den mørke veggen til Tårnfjell, bak den Såtbakkollen, mot vest steiler Skardfjellet og Trolla, mot nord  skimtes Snøfjell og Bjøråskardet med stier ned til Kårvatn og Todalen, østover  strekker Reindalskammen seg parallelt med Innerdalen og sammen med den mektige Storsalen presser de dalen sammen og danner Innerdalsporten. Bak den ligger bl.a. Tovatna og Storlidalen.

1000 meter rett under meg ligger husene i  Innerdalen som små dukkestuer og sola glitrer i Innerdalsvatna som om de var diamanter. Jeg blir sittende ei stund mens øynene vandrer omkring og fester på netthinnen noe av det flotteste Norge har å by på. Kameraet vandrer med og fester de samme inntrykk til filmrullen, det blir mange fine lysbilder når det skal mimres litt i den mørke årstid. Jeg aner høytidsstund og føler meg privilegert som får oppleve dette.

Men, før eller siden tar selv de beste stunder slutt. På veien ned møter jeg et par grupper med 2-3 personer i hver på vei oppover, noen har vært her før, andre ikke og forventningen kan leses i ansiktene deres. Den ene gruppen er trøndere, den andre østlendinger, alle har mye godt å si om hva Nordmøre har å by på av natur.

Turen tilbake går raskere, 1 ½  til 2 timer er normal fart ned til Innerdalshytta hvor det etter hvert har blitt folksomt. Det er mange som har tatt turen innover i dag, unge og eldre nyter naturen og det fine været. Noen sitter nede ved vannet og spiser medbrakt, de fleste sitter på tunet bak hytta og spiser middag eller tar en kopp kaffe. Selv tar jeg en liten porsjon rømmegrøt med litt spekemat.

Når jeg en time senere er tilbake til bilen kjenner jeg at kroppen er rimelig tappet for krefter. Så etter å ha skiftet T-skjorte, sko og tatt noen uttøyninger kryper jeg ned i setet og setter kursen hjemover. Fra jeg startet om morgenen til jeg er hjemme har det gått ca.10 timer. Nok en fin opplevelse er bevart i minnet sammen med mange andre.

Har du lyst til å gå i fjellet men mangler erfaring eller noen å gå sammen med? Kontakt Kristiansund og Nordmøre Turistforening, de har mange fine fellesturer i alle kategorier.

 God tur !