Fellestur med KNT, Sjøvdøla på ski 10.05.2008

Været hadde vært meget bra i dagene før turen. Det skulle vise seg at det ble like fint denne dagen også. Svært mange hadde ringt og vist interesse for turen, og til slutt var vi nesten 40 som møtte opp ved parkeringsplassen ved elva Røndøla.

Etter klargjøring av ski og sekker og påføring av høy solfaktor var vi klare for å starte på lia fra Merringdalen. Selv om vi var en stor gruppe greide vi å starte ca. halv ti som planlagt.
Etter litt informasjon fra turleder Jan Olav Gimnæs la vi i vei. Første del av turen opp kleiva gikk rimelig raskt. Stien var fin og tørr og i ”sommerværet” ble det fort varmt. Vi kom fort opp til snøkanten og der ble det en liten rast og bytte til ski og feller. Utstyret varierte fra brede ”slalomski” til vanlige fjellski. Vi fikk justert tempoet i gruppen et hakk ned da startfarten var litt høy.

Humøret var godt i gruppen og vi gikk stort sett i samlet tropp. Solen tok mer og mer og snøen ble etter hvert ganske våt. Det ble faktisk ikke kaldere etter hvert som vi gikk oppover så antrekket var lett hele turen. Hele tiden med en fantastisk utsikt i den klare været. Eresfjorden, Isfjorden, Skjorta, Ryssdalsnebba og Reinsfjellet dukket opp i tur og orden.
Vi tok en skikkelig rast ved ”brevannet”, for å samle krefter til de siste bratte stigningene. Etter rasten gikk vi over en lang rygg med utsikt over Isfjorden og med Åndalsnes i det fjerne. Det var nesten ikke et vindpust og solen steikte fra blå himmel. Bedre vær er det ikke mulig å få. Det var bare blide fjes å se.

Løypa går deretter på en ”terasse” over ”brevannet” og under selve toppen. Denne passasjen er ganske slak, men nesten den mektigste på turen med utsikt til toppen på den ene siden og langt ned til vannet på venstresiden. På slutten er det en bratt kneik opp til siste platå.
Vi kunne se toppen nærme seg raskt. Etter er liten rast før siste bratte bakke la vi i vei og alle var oppe ca. klokken tre. Noen valgte å gå de siste hundre meterne da det er veldig bratt på toppen som er på 1719 moh. Det var vindstille og været og utsikten var helt utrolig. Faktisk greide alle å glemme å skrive seg inn i boken på toppen!

Solen hadde tæret på snøen, slik at det var ”påskeføre” helt fra toppen og ned med ganske våt snø.
Det ble brukt forskjellige teknikker på nedfarten. De ”verste” kjørte med hjelm og meget høy fart, andre kjørte mer normal telemark, mens noen valgte å krysse frem og tilbake på ”gammelmåten”.
Vi greide å holde oss ganske samlet på nedfarten også, og det var ingen sure miner å se. Vi kom raskt ned til ”brevatnet” hvor det ble en liten pust i bakken. Bakken ned til neste vann ble den finest nedfarten. Der var snøforholdene best og det var mange fine telemarkssvinger å se.

Det ble noe kronglete kjøring mellom bjørkeleggene nederst i lia, men alle kom velberget ned. Snart var vi nede ved snøkanten igjen og da var det bare å kjempe seg ned kleiva med skiene på sekken.

Det var godt å ta av seg sekken etter endt tur og ta seg en ”kattevask” i elva. Bedre vær, føre og turfølge er det nesten ikke mulig å få. Det virket som om alle var meget fornøyd med turen.

En slik tur er veldig spesiell. Spesielt for oss som bor i nærheten av Oslo. Kontrasten mellom ”blånene” på Østlandet og fjell-landskapet på Nord-Vestlandet blir stor. Det var vel verdt å ta turen til Nordmøre denne pinsen.

Takk til turleder Jan Olav Trygve Gimnæs for en fin tur!

Referent: Arild Njåstad
Bilder: Jan Olav T. gimnæs