5 ivrige padlere og skibestigere deltok på årets mest spesielle KNT-fellestur. Et av helgens turmål var den 905m høye Storøra, og et av hjelpemidlene var å bruke havkajakk for å nå fram til det bortgjemte stedet Fjelnesdalen på sørsiden av Stabblandet. Det var 5 rutinerte padlere som tok fatt med godt mot, selv om lørdagsmorgenen skuffet oss med regn og vind fra sør. Men utpå formiddagen bød det på flott padlevær og snømengdene var så bra i år at skiene kunne spennes på i fjæresteinene. Men det er alltid slik at det dukker opp en del overraskende hendelser som setter fjellfarere og padlefolk på uvante prøver. En av disse var at fellene våre begynte å legge på seg tjukke klabber på vei opp mot toppen. Det gjaldt spesielt for dem som hadde latt seg lokke av Petters tvilsomme parafinvoks fra 1960. Greit nok for dem som kunne ta av seg skiene og gå til fots den siste biten, verre ble dem for dem som var født med ski på beina og som hadde tenkt å ha dem festet til beina resten av livet. Mat ble også en mangelvare, da en av turdeltagerne hadde lagt igjen sin forsyning på Imarbu og dermed tærte hardt på de andre deltagerne sine turreserver. Noe som kunne vært fatalt på en så krevende tur som tok mer enn 8 timer tur-retur Imarbu. Med Imarens voktende blikk i ryggen senket nattmørket senket seg over Imarsundet.  Da skled fem slitne, men storfornøyde padlere inn i fjæra på Imarbu. Der inne ventet bacalaomiddag med eventyrlige mengder tilbehør. Alle klabber og babber ble fort glemt og det ble skålt for en fantastisk flott skipadletur.

Søndagen opprant med langt bedre vær og det var lagt opp til en avalappende tur rundt  Solskjeløya. Med sola og vinden i ryggen ble turen tilbakelagt uten dramatikk. Det ble også strandhugg med bålbrenning, og vi følte at vår og sommer ikke er så langt unna. Ei trivelig avslutning på ei flott ski- og padlehelg. En takk også til tilsynet og dugnadsfolk på Imarbu, hvor årets dugnad stod på programmet denne helga, for hyggelig selskap mens vi var der.

Robert Sørlie og Inge Gudmundsen (turleder)