På Besseggen med KNT

På bildet ser vi fra venstre:

Tony Hopen, Åke Sjøberg,Kari  Jordal,Rune Nergaard, Renate Unhjem, Dina Gaupseth, Mariann Saltkjelvik, Marit Helseth Visnes, Ketil Gils, Turid H. Sevaldsen,  Arnfinn Herkedal, Tanja Irene Hansen, Gunhild Bergheim, Irene Engen.

Tekst:Tanja Irene Hanssen

Med avreise fra Kristiansund fredag 31 august satte vi kurs for Jotunheimen og Gjendesheim turisthytte som utgangspunkt for turen. Den ligger 984 moh ved enden av Gjende som er smaragdgrønn av brevann som skyller leire ned i vannet.

Her hilste vi på resten av gruppa som skulle vise seg å være en positivt innstilt og humørfylt gjeng å dra på tur med. Det ble en kort orientering om turen av turlederne Dina Gaupseth og Turid H. Sevaldsen før vi tok kvelden og inntok køyesengene.

Neste morgen var det tidlig opp og stille i kø for å komme med båten. En klar og kald morgen med ett tynt rimlag på bakken, før Gjendine fraktet oss over Gjendevannet til Gjendebu turisthytte.

På Gjendebu spiste vi frokost, smurte matpakke, og fylte flasker og termos før vi ga oss i kast med selve turen. Den begynte rolig langs vannet og skog, før en tøff oppstigning over Bukkelægeret ("der reinsdyrbukkene ligger"). Deler av stien var sikret med kjetting og vaiere, for her var det pinadø bratt! Det var ikke fritt for at man fikk kjenne på formen og melkesyre på vei opp, selv med innlagte pauser. Rent formmessig var kanskje dette den mest utfordrende delen av hele turen.

Vel oppe på Memurutunga 1386 moh bredde Jotunheimen seg ut i all sin prakt med Surtningssues mektige tinder midt imot. Etter en velfortjent matrast fortsatte turen mot Memuru i jevnt terreng der vi passerte flere vann, som Langtjønne og Lågtungetjønne underveis.

Nedstigningen til Memurubu gikk langs Sjugurdtind. På toppen og ellers hele turen ned i Memurudalen skuet vi ned mot Memurubu og sørover Gjendes grønne vann. Det var tydelig at det er lemen-år, vi fikk hilse på flere eksemplarer av arten langs stien. Turen forløp med oppholdsvær med unntak av regn siste halvtime ved nedstigning til Memurubu fjellstue. Totalt tok dags etappen i overkant av 4 timers gange.

Vel nede ble innlosjering og dusj unnagjort først. Luren flere hadde sett frem til, vek umerkelig plassen for hyggelig sosialt lag rundt ett langbord i påvente av middag.

Etter en velfortjent 3-retters fortsatte resten av kvelden i en av peisestuene i samme sosiale ånd.

Søndag morgen våknet vi opp til ruskevær med skikkelig vind. Meldingene varslet stiv kuling og nedbør utover formiddagen, og båten som anløp på vei mellom Gjendebu og Gjendesheim var innstilt. For den som hadde tenkt å benytte muligheten for å sende overskytende bagasje med båt for å lette sekken siste etappe, var det bare å pakke om sekken på nytt. Man lærer helt klart ting om vandring i fjellet og vekt på ryggen når man prioriterer å sette igjen edle dråper for å lette sin egen byrde.

Etter frokost, smøring av niste og fylling av flasker og termos bar det i vei igjen.

Spenningen rundt værforholdene og hvordan dagen ville utvikle seg var stor da vi begynte oppstigningen fra Memurubu litt over kl 09:30 med vinden i ryggen. Dagens første oppstigning var ikke fullt så bratt som dagen før, og gikk unna i rolig og jevnt tempo. Etter å ha forsert denne første stigningen flatet landskapet mer ut forbi Bjørnbøltjønne og Besshøe med Besshøbrean, og vi kunne se Eggen lengre fremme. Underveis på Bandet passerte vi 5 ryper i flokk som ikke tok store notisen av oss, annet enn at de gikk litt til siden.

Besseggen er kjent fra «Bukkerittet» i Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Peer forsøker å overbevise sin mor, Åse, om at han har ridd over Gjendineggen, nå kalt Besseggen, på en reinsbukk.

Vi tok en liten matrast og gransket målet for turen litt på avstand før forseringen av selve Eggen skulle ta til. Været besluttet her å overraske oss med å løye vinden og ta frem sola isteden for den varslede kulingen. Vi kunne ikke fått bedre forhold! Glemt var bekymringen om å måtte krype oppover Eggen i kuling og regn!

Med klare instrukser fra turledere og system i rekkene ga vi oss i kast med oppstigningen av partiet som har fått ett barberblad kalt opp etter seg. Ett par av deltagerne på turen hadde gått Eggen før, og ble strategisk plassert i rekkene mellom oss andre skårunger.

Denne delen av turen var akkurat så luftig som man hadde fått beskrevet i forkant, og det var ikke fritt for at det kilte i magen når man kikket ned. Utsikten var fantastisk med det blå Bessvatnet nedunder på den ene siden, det grønne Gjendevannet på andre siden 400 meter under der igjen, og Jotunheimens topper så langt øyet rakk.

Søndagens etappe er den mest populære toppturen i Norge, det anslås at den blir gått av 30-40 000 hvert år. Ikke å undres over at vi hilste på flere nasjonaliteter underveis.

Med Besseggen unnagjort flatet landskapet igjen ut foran oss, og vi nådde varden på Veslfjellet med høyeste punkt på turen 1743 moh. Resten av turen over Veslfjell gikk i ganske flatt terreng før jevn nedstigning til Gjendesheim og bilene. Søndagens etappe tok totalt rundt 6 timer, og værgudene var sjenerøse nok til å holde igjen regnet til vi var ved veis ende.

Totalt en flott tur med en utpreget positiv gjeng, flinke turledere og fantastiske opplevelser i Jotunheimen!

Sammen med KNT for friluftsglede:
 

Kontaktinformasjon: