Referat fra tur 16 – Nyheitind – lørdag 14.mai 2011. KNT-tur til Nyheitind (1598 moh)

Værmeldingene var ikke lovende for lørdag 14.april, men fredag kveld klarnet det opp over Frei. Optimismen rådet i leiren. Neste morgen var det ikke like skyfritt,  men det var oppholdsvær. Kl. 05.30 ble det bestemt: Vi drar på tur ! Like optimistiske var muligens også de øvrige fire deltakerne som møtte opp ved Samvirkelaget på Frei kl. 07.00. To biler og seks personer tok så fatt på ferden mot Eikesdalen. De seks var: Brynulf Bakkenget, Bertil Endresen, Ottar Gjestad (turleder),  Roar Klæt, Aud Stølen og Snorre Visnes (turleder).                        

Ut av Freifjordtunnellen møtte vi regnet. Optimismen sank et par hakk. Vel framme i Eikesdalen meldte nok en deltaker seg på. Kari Bjørndal fra Trondheim hadde vært en tur på Sunnmøre og ville ha med seg Nyheitind før hun dro hjem. Så nå var vi sju deltakere, to kvinner og fem menn.

Drømmen om vårskitur i shorts var for lengst skrinlagt.  I regntøy og med skiene på ryggen bar det opp stien langs elva Røndøla. Nede ved Eikesdalsvatnet sto Heggen i full blomst, 600 meter høyere oppe var det så vidt kommet små grønne skudd på Dvergbjørka.  Det var ikke mye å se av landskapet omkring, tåka var for tett. I ca. 700 meters høyde fant vi snøen, og her tok på oss skiene. Det hadde regnet hele tida, så det var en småvåt og småkald gjeng som la av gårde langs Røndølskardvatnet. Vi fikk fort varmen tilbake i kroppen, og da nedbøren ga seg i det vi skulle begynne oppstigningen til vatnet på 1014 moh, steg også  optimismen. Sikten ble også bedre. Vi krysset vatnet og begynte på den relativt bratte bakken opp til breen under Nyheitind og Sjøvdøla.

Matpause ble avholdt ca. midtveis i bakken på et snøfritt sva. I 12-1300 meters høyde meldte tåka seg for fullt, landskapet omkring oss ble helhvitt og det var ikke en lyd å høre. Det var ganske andre forhold under KNT’s vårskitur til Sjøvdøla i 2008. Skulle vi nå toppen var det bare en ting å gjøre, fram med kart og kompass. Turlederne håndterte nevnte utstyr med stor rutine. Bertil ble kommandert framover til han nesten forsvant i tåka. Så ble det ropt et myndig stopp, deretter fulgte resten av gruppa etter.  Dette gjentok seg sikkert 8 – 10 ganger.  Vi merket etter hvert at det ble brattere,  men sikten var fortsatt minimal. På dette tidspunktet var nok troen på at vi ville nå toppen, på et lavmål. Og det var vel omtrent her følgende kommentar falt: ”Dette er nok en tur for folk som er mer enn middels interessert i skigåing”.  Men deltakerne klaget ikke og ferden fortsatte. Med ett ble stillheten brutt av ekko og lyden av rennende vann. Optimismen steg igjen, og nå tok det ikke lang tid før vi sto ved brekanten mot Hoemsdalen. Herfra fulgte vi fjellryggen vestover til toppen.

I 15-tida, etter ca. 1600 høydemeter og seks timer, var Nyheitind beseiret. Matpausen ble lang og god. Det var vindstille, ingen nedbør og temperaturen var behagelig. Vi ble snytt for utsikten denne gangen, men turleder Ottar trøstet oss med historier fra sin tid som hyttevakt på Åmotdalshytta.

Turen ned gikk fort og greit. Tåka tvang oss til å følge skisporene fra oppturen, og jevnlige stopp holdt gruppa samlet. Randonneekjørerne mistet noe av sin frihet så lenge vi var på breen, til gjengjeld kunne de boltre seg fritt i nedkjøringen til vatnet på 1014 moh. I 18-tida var vi tilbake ved utgangspunktet i Eikesdalen. Av forståelige grunner var det ingen som følte seg fristet til å ta et bad i Eikesdalsvatnet.

Nyheitind er et fantastisk turmål. Denne gangen la været en demper på opplevelsen, men det var likevel en flott tur. Det frister veldig å ta turen på nytt under bedre værforhold.

Takk til de to trivelige turlederne Snorre Visnes og Ottar Gjestad, som med stor kyndighet ledet oss gjennom tåkehavet til toppen.

Roar Røst Klæt