Sammen med KNT for friluftsglede

En fantastisk tur ble det ! Litt uheldig med at det, etter å ha startet og avsluttet i solskinn, var temmelig grått og ble noe vind og snøbyger da vi nådde toppen etter 5-6 timers slit. Men, alle 15 deltagere på turen nådde toppen og kom hele ned igjen.
Turleder Geir Kjørsvik berømmes for utmerket turledelse.

Undertegnede ble, som ikke-lokal deltager, overtalt til å skrive litt fra denne klassiske toppskituren. Ihvertfall er den klassisk i Kristiansund & Nordmøre Turistforening. Selv bor jeg på Steinkjer…

Jeg overnattet bak i min stasjonsvogn på parkeringsplassen i Virumdalen (Nerdalen) for de som skal innover til Reindølseter og Innerdalshytta. Da jeg våknet i halv 8-tida på morgenen var det solskinn på fjellene i Vinnu-massivet, og alt lå til rette for en flott tur. Da jeg møtte opp på den rette parkerings-plassen ved Dalsbøen Gård kl. 08.50 var det allerede kommet flere biler, og klargjøringen for turen var i full gang. Ski ble arrangert på forskjellige måter for å bli båret opp til dit vi måtte finne snø. Første etappe var det grønne blader på bjørketrærne og fin sti. Men det er bratt, og med ski, staver og støvler ble det nok kilo til at de fleste fikk svettet ut bra i solskinnet før vi nådde kraftlinja nederst i Sandvikdalen, og det ble en liten rast. De fleste tok seg en liten matbit også, så det spørs om det ikke hadde blitt en litt kort frokost på de fleste før de kjørte hjemmefra på morgenen…

Det ble ikke så langt til å gå oppover dalen før skiene ble tatt i bruk. Mange la igjen fjell støvlene /jogge-skoene; ingen grunn til å bære dem til topps og ned igjen. Fortsatt sol, men vi var ikke kommet langt i ”1000-metersbakken”, som, ifølge turleder Geir Kjørsvik, ikke er mer (!) enn ca.700 høyde-meter, før sola forsvant bak skyer, og det blåste opp litt. Noen haglbyger ble det også. Så vi tok nok en stopp i ei ur, og spiste litt mer, så vi skulle ha litt å gå på i bakken – og det kunne saktens trenges. Selv slet jeg med vanlige fjellski (Åsnes) og halvfeller i 30 graders helling, og det samme gjorde deltageren som gikk og bar snøbrett, snøbrettstøvler og truger i sekken sin i vinden. De øvrige måtte derfor vente en stund på oss rett sør for første mellomtopp, Sandvikhaugen (1686). Turlederen ”fotfulgte” oss ”slitere” opp, og vi vil berømme ham for tålmodigheten og den motivasjonen det ga !

Etter en kort pause til la vi i vei innover ryggen mot hovedtoppen , som dukket opp lenger fremme. Her var det faktisk tørr snø, så helt sommer – ei heller vår – var det ikke over 1500 meters høyde, nei. Det var tvertimot godt med snø og fine forhold for å gå på ski, så sørøstover ryggen gikk det greit. Siste bakken også, selv om det da begynte å snø litt. Det ble heldigvis ikke så tett at det var et problem. Det er relativt luftig rundt toppen. Rundt ser en Hovsnebba og Grøvelnebba (mot fjorden), Skarsfjellet og Store Trolla (mot nordøst) og Kongens Krone (1818 meter, mot sørøst). Det spørs om en ikke må bestige Kongens Krone også en gang, når en har først har ”tatt” Dronninga.

Selv undertegnede på sine Åsnes Fjellski kom hel ned igjen ! Men, det gikk ikke fort ned heller. De fleste hadde randonee-utstyr, og svingte seg elegant ned, mens jeg måtte krysse i bratta. Og, turlederen måtte igjen vente, tålmodig, nå bare på meg…snøbrettkjøreren kunne sine ting. Om jeg ikke hadde det like gøy som ”alpinistene”, så var det ingen som hadde så laaaang nedkjøring som meg !

Toppturer som til Dronningens Krone er et slit (om en ikke er i usedvanlig god form), men med en så god turleder som Geir (nok en takk til ham !), så skal ingen kvi seg for å delta. Turprisen på 50 kroner bør heller ikke skremme noen. Utsikten på toppene – også på Dronningens Krone (1816 m.o.h.) – er formidabel, og verdt slitet. Jeg kjente ihvertfall at jeg hadde forsert 15-1600 høydemeter da jeg igjen sto ved bilen !

Håvard Johansen, Marit Gjertsen, Øyvind Svanemsli, Bjørn Emil Aae, Magne Ø Ramsøy, Espen Balstad, Per Morten Hjemgård, Gunnar Flatøy, Stein Tessem, Henrik Odin, Turid Fossland, Johan Chr Loennechen, Per Kåre Gagnat, Jon Amico Birkeland og Geir Kjørsvik (turleder)