Tur til Åbittind 16. Mai 2010

Helt til venstre: Geir Hafskjær, Aase Jonassen, deretter bakerst: Per Kåre Gagnat, Jorun Ranheim, Turid Fossland, Roar Klæt, Geir Kjørsvik.
Foran: Ola L. Wullum, Kari Bjørndal, Inka Schmaus, Aud Stølen og Dag Arnesen.

Mai er vårskiturenes måned, og i turheftet til KNT var det Åbittind som stod på programmet lørdag 16. mai. Kl 8.00 gikk turen fra Frei samvirkelag på Storbakken, og inn til Eresfjorden. Her tok vi av RV 660 og kom etter hvert inn på seterveien som svinger seg opp fra bygda, for så å flate ut ved Storstølen og går videre inn til Kanndalssetrene.

Fra tidenes morgen har mennesket hatt ønske om å bestige fjell. Kanndalen er en idyllisk dal, og et ideelt utgangspunkt for mange toppturer på ski om våren som Åbittind, 1396 moh, Trolltind 1340 moh i nord. Ryssdalsnebba 1618 moh, Gogsøyra 1337 moh og Skjorta 1711 moh i sør.

Vi kjørte inn seterveien så langt vi kunne til vi møtte snøen. Rundt den lille parkeringsplassen sloss hvitveisen og snøflekkene om oppmerksomheten. Sola strålte og vi med den, kunne vi få det bedre?  Det første lille stykket videre opp veien måtte vi gå til fots før vi kunne spenne på oss skia.

Etter hvert dreide vi nordover fra veien og la opp lia i gjennom den spredte fjellbjørkeskogen i moderat tempo. Turlederne Ingar og Geir skiftet på med å være førstemann og sistemann. Vi kom etter hvert inn i dalen der høyspenten krysser over hele dalen. Terrenget ble ganske flatt og vi fulgte den lange dalen som snodde seg mellom fjellene i lang lang rekke. Løftet vi blikket registrerte vi at vi gikk mellom Vardefjellet, Trolltind og Åbittind.

Hva hver enkelt tenkte på mens de gikk den lange dalen er ikke godt å si, undertegnede begynte i hvert fall å filosofere over navnet til den toppen vi skulle besøke, Åbittind. Ordet er satt sammen av norrønt ”ar” som betyr ”tidlig” og bit -munnfull. Åbit er den folkelige benevnelsen for den første matbiten en spiser om morgenen, et lite måltid i 5 – 6-tida. Innholdet i dette måltidet kan en lese er forskjellig rundt om i landet fra brødskive med sirup til spekesild. Åbit er også nevnt i vers 33 i Håvamål:

Ein dugleg åbit
skal du eta jamnleg,
når du på gjesting vil gange.
Då slepp du sitja svolten og kei,
så du makter lite å mæle.

Med disse ordene om Åbit, så har vi vel en formening om hvorfor akkurat denne tinden har fått sitt navn?

Sola sviktet oss mens vi gikk innover dalen, og lysforholdene ble vanskeligere. Innerst i dalsøkket måtte vi skrå oss opp fjellsida til topps. Toppområdet er først forholdsvis flatt før vi nådde selve toppen av tinden, som ikke kunne by på store plassen for besøkende akkurat. Langs kanten var det skavler – så her måtte vi vite hvor vi tråkket, men for et skue! Her hadde vi panoramautsikt mot alle toppene nevnt tidligere, og i tillegg bl a Eikesdalsfjell og alle fjella ut mot kysten, og der nede kunne vi skimte Eresfjorden og Sunndalsfjorden. Nedoverturen var samme veg som opp. Føret var forbausende bra etter å være 16. mai, og etter en liten matpause i fjellbjørkeskogen var det bare å ta seg ned til bilene igjen og å takke turlederne Ingar og Geir som geleidet oss trygt til topps og som bidro til den flotte turopplevelsen!