Bilder: Snorre Visnes

Den 5. – 7. Juni var jeg og 19 andre så heldige å få være med på en seil- og fjelltur til Tustna. Dette  i regi av Kristiansund seilforening og  Kristiansund og omegn turistforening. En gang pr år har disse to foreningene en fellestur og dette var den andre i rekken. Du verden for en flott tur vi fikk være med på.

 Vi møttes i Vågen på fredag ettermiddag hvor vi ble fordelt på 4 seilbåter og der vi også fikk de nødvendige instrukser og forklaringer på hvordan vi best skulle forholde oss til båt- og sjølivet. Snorre Visnes tok dette på alvor fra første stund og han skjønte nok at ikke alle i følget var like sjøvante. Godt sjømannsskap er en forutsetning  her på nordvestlandet hvor vær og vind ikke alltid er like forutsigbart. Dette ble grundig forklart og jeg følte allerede før turen startet at dette hadde arrangørene god greie på og det smittet over i en trygghet i oss som opplevde seil-livet for første gang. Dette kom til å bli moro,- og det ble det.

Jeg kom i båten til Geir Nilsen, en vant sjømann som hele tiden tok turdeltakerne med i arbeidsoppgavene om bord. I en seilbåt er det alltid noe å engasjere seg i og han delegerte til oss andre på en måte som gjorde oss både interesserte og vi at vi lærte mye om seiling og båtliv. En flott læremester i Geir.

Turen over til Tustna tok omtrent 2 timer med rimelige gode seilforhold. Farten var enkelte ganger over 7 knop og båten la seg ganske mye over på siden. Litt skummelt før vi ble vant med det og fikk forståelsen av at slik skulle det være når man seilet i god vind. Dette skulle jo være en ”kosetur2 over til Kråksundet, men fort ble det en regatta,- vi ville ikke komme sist til målet. Konkurranseinstinktet våknet i oss alle og dette gjorde turen bare enda mer spennende. Jeg vil her, ubeskjeden nok, meddele at min båt vant moralsk sett, da de som ankom Kråksundet før oss måtte søke hjelp av motorkraften ombord.

Ved ankomst Kråksundet installerte vi oss i geitbåtlagets naust hvor forholdene lå godt til rette med overnatting på hemsen og oppholdsrom på grunnplanet. Jentene måtte få det litt mer komfortabelt, så de fikk et eget hus med kjøkken, stue og god varme. Men trivelig hadde vi det alle. Tustna geitbåtlag har lagt ned mye dugnadstimer her og sanitæranlegget var veldig bra. Tusen takk til dere for at vi fikk ta del i dette.

Under kveldsmåltidet planla vi neste dags fjelltur som skulle gå til Storøra, vel 900moh

På lørdag våknet vi til et meget bra turvær, vi smurte oss hver vår store nistepakke og gikk mot bussen som tok oss på nordsiden av Tustna, Solheim. Vi gikk i et fantastikk turterreng hele tiden og utsikten ble bare mer og mer ubeskrivelig. Dette var min første tur til Tustna og både jeg og alle de andre ble mektig imponert over naturen på øya. Trivelig var det å få komme i kontakt med de ”innfødte” også, på den måten fikk vi et ekstra perspektiv på turen. På toppen av Storøra fikk vi møte værgudene på sitt lumske vis, kombinasjonen av snø og kald nordavind var både fasinerende og litt eksotisk, vi skrev tross alt 6. juni og der sto vi da med lue og votter og frøs. Nista ble fortært og dermed startet vi på nedturen, litt slitne, men utrolig takknemlig for at vi fikk oppleve dette. Gruppa ble veldig sammenspleiset og vennskapet blir tydelig i slike settinger. Vi hadde alle hatt en stor og felles opplevelse, nemlig å nå toppen av Storøra i vinterdrakt. Takk Snorre for trygg og god guiding.

Etter turen ventet premiering nede i naustet, en premie som alle satte umåtelig stor pris på etter en litt strabasiøs tur. Ovnsbakt fisk fikk vi til middag og den smakte også fortreffelig. I det store og hele ble det en meget hyggelig lørdagskveld. I utgangspunktet var de fleste ukjente for  hverandre, men det var tidligere,- ikke nå.

Søndag morgen våknet vi til atter en fin dag med frokosten ferdig pådekket. Spørsmålet var så om vi skulle seile til Grip eller om kursen skulle legges om Oldenborg i Møstavågen på Frei som er klubbhuset til seilforeninga. To gode alternativer, men Oldenborg ble valget til slutt. Vi hadde fin medbør det meste av seilasen og den roen og stillheten en opplever i slike sammenhenger er ubeskruvelige. Ingen motordur, bare litt vindsus i seila samt litt klokk klokk  langs skutsida. For mennesker som lever i en stressa hverdag må dette være avstressingsøvelse nummer en.

Vel framme på Oldenborg fikk deltakerne informasjon om både huset og stedet, veldig interessant. Ikke alle vet at dette stedet har vært i seilforeningens eie i nesten hundre år og likeså hatt besøk av mange selebre gjester, blant annet  Kong Olav. 

Kombinasjonen av seiling og fjelltur  i et gammelt maritimt miljø var for oss alle en stor suksess. Ting vi ikke opplever så veldig ofte. Tusen takk til alle, både til deltakere og arrangører for en meget vellykket tur.

Vennlig hilsen Ottar Drågen( eneste romsdalig i følget)