|
Fra venstre: Håvard Johansen, Wenke Greve, Finn Nikolaisen, Kari Vik, Berit Caspersen, Olav Loe, Randi Loe, Per Gaupseth, Terje Møst. Arnfinn Unhjem var ikke tilstede akkurat der på demningen til Langvatnet. Jeg har lenge hatt lyst til å bli kjent med Innerdalen, derfor meldte jeg meg på den årlige fellesturen som KNT arrangerer. Jeg er godt kjent i nabodalen Todalen, da jeg har hatt sau på beite på Kårvatn i 25 år, men jeg hadde aldri vært i Innerdalen. Denne dalen blir kalt “Norges vakreste” så jeg gledet meg virkelig til denne turen. Og dalen var vakker med snøkledde fjell i strålende sol da vi startet på tur om lørdag morgen. Vi var 9 ivrige fjellskientusiaster som startet fra Innerdal turisthytte. Vi skulle opp Renndalen til Renndalsvatnet og så videre til Langvatnet for å komme rundt Kringlehøa. Føret var litt hardt, men med stålkanter og feller under skiene går det meste bra, og innimellom gled vi drømmeaktig over nydelig puddersnø. Turleder Per Gaupseth ledet oss sikkert og fjellvant opp bratte skrenter og slake dalfører. Harald Møst, vår andre turleder passet på at vi holdt oss sammen og fikk våre pauser. Sammen ga de oss nykommere en følelse av trygghet og omsorg som gjorde at det var en ren nytelse å tråkke rundt i fjellet uten å måtte tenke på kart og kompass og riktige retninger. Det er faktisk noe av det beste med å være med på fellesturerene til turistforeningen, særlig når en er på nye områder. Da vi kom slitne opp etter en svært bratt skråning ved demningen til Langvatnet møtte vi en blid Iver Innerdal med varm gløgg til oss- det var litt av en gledelig overraskelse! Uthvilte og mette fortsatte vi turen over vannet for å komme videre rundt Kringlehøa. Utsikten var storartet, blå himmel og fjell på fjell så langt vi kunne se.Vi kunne ikke fått en finere dag i fjellet med sol og nesten vindstille, helt nydelig - og hyggelige mennesker! Nedrennet til Fahlesetra startet med lette svinger på et mykt snølag, men gikk over til harde snøskavler og skare som gjorde det vondt å falle. Noen av oss fant det best å ta av skiene det siste bratte partiet. Der nede ventet den eldste i turlaget, Arnfinn Unhjem. Han nøt å være med på tur, men ville unngå de bratteste stigningene.. Sammen sklei vi i god fart på blåsmurning ned gjennom dalen tilbake til Innerdalshytta. Der venet en varm badstue på oss og en nydelig middag etterpå. Vi hadde en trivelig kveld sammen. Vår vert på Innerdalshytta viste oss film fra gamle dager og fortalte historier om Innerdalen og om familien som hadde vært fastboende der siden 1830. En stor takk til vertskapet, Torill og Iver som åpnet hytta for oss selv om vi bare var 10 stykker! Søndag våknet vi opp til en like strålende sol som dagen før! Noen måtte dra etter frokost, men vi var 5 stykker som fikk oss en ekstra tur før vi satte nesen hjemover den dagen, og vi var veldig fornøyde. Vi kommer nok tilbake- helt sikkert! WenkeGreve
|
|
|
||||||||
 |
||||||||
|
|
||||||||
|