Fra dugnaden den 22. - 24. april 2005.
¨Tekst og foto: Oddvar Olafsen

Den gamle Innerdalshytta fikk sist helg føle de første krafttak for at den igjen kan bli en stolthet i den flotte fjelldalen Innerdalen. Naturen viste seg fra første stund fra sin aller beste side. Sol, blå himmel, en snødekt dal der våren er i anmarsj, innrammet av Innerdalens flotte og mektige fjellpanorama.

Allerede på fredag ettermiddag startet den første av årets 4 store dugnader med å renovere den gamle Innerdalshytta. Pensjonistgjengen fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening , som vet hva dugnad er, kom tidlig til parkeringsplassen nede på Nerdal. De skulle bistå med transporten av materialer og utstyr som skulle flyges med helikopter inn til Innerdalen. Luftvegen er praktisk til transport. Det var ikke mange minuttene mellom hvert hyv. De som var inne i dalen hadde det travelt med å få unna utstyr. Med tanke på all den historie som det er i gammelhytta i Innerdalen, var det stor kontrast når den moderne arbeidshesten helikopteret kom dalende framfor den brunsvidde hytta. Den moderne teknologi hadde gitt sitt bidrag for at hytta kan reddes. Målet må være at den igjen kan stå i nye hundre år.

På ettermiddag og kvelden kom den ene etter den andre på ski eller til fots innover Innerdalen. Noen valgte å bo hos Iver Innerdal i nyhytta, mens andre tok inn i gammelhytta. Selv om man ser ut gjennom både vegger og gulv i gammelhytta lir man ingen nød. Gammelhytta er et hus med sjel. Her er det aldri stille. Man hører hele tiden bekken som renner under hytta. Hører man andre lyder på natta, det kan være lyden fra ei dør, eller skritt, kan det kanskje være gjengangeren Faleseterhans som er i dalen. Den ærverdige gammelhytta er etter hvert preget av tidens tann. Murer har sviktet, vegger har seget, gulvet har gått både opp og ned. Enkelte steder har fuktighet spist opp tømmer og treverk. Men hytta har gledet mange. Mang en fjellfant og klatrer har overnattet i denne hytta, som har stått i Innerdalen siden 1889. Da ble hoveddelen, selve tømmerkassa, flyttet hit fra Viromdalen. Endene er av reisverk med panel på innsiden og bordkledning på utsiden, ingen papp eller isolasjon, og mye er dårlig.

Her er det mye å ta fatt i, men med optimisme og pågangsmot kommer man langt.  Er man på dugnad i KNT er det alltid optimisme. Og man godtar at man blir satt i arbeid nesten før man er framkommet. Arbeidsoppgavene er mange. Man blir ikke spurt om CV.  Her skal det jobbes og alle kan, gammel som ung. Vateret er ikke det første man pakker ut når man starter på et slikt prosjekt. Millimeterene får vente. En 60 tonns hydraulisk jekk med rå krefter er tingen. Et godt nedseget hjørne på hytta skal løftes. Samtidig etableres arbeidslag over hele området. Man skal ha gode grunner for å være flere enn to på ett arbeidslag.  Ut gjennom kjøkkenvinduet flyr panelene fra kjøkkenet. 3 damer, som ikke bruker slegge og brekkjern (eller håndbrekk som de kalte det), i sin hverdag, river paneler og murer. De kommer bare ut når hytta rister som verst når 60 tonneren trykker gulvet på plass med et smell. Mens kjellermur blir revet, ryddes hytta og låven. Materialer sorteres og får plass på låven der snekkerverksted etableres. En brannmur kommer også ut i smådeler fra gammelhytta. Det måkes sjakt ned i snøen for å komme inn i fjøset. Der skrapes det gammel møkk av vegger og gulv. Kosten kommer etter. Det som tidligere hadde vært stall og grisefjøs blir det flotteste verktøyrom. Iver må ha ny lagringsplass for sitt utstyr som vi rydder ut. Hems blir til i uthuset hans. Der er det også en septikkum som skal få lokk på. Der holder Romlingane til, eller kloakkgjengen som de også ble kalt. Transportavdelingen fjerner det som skulle kasseres. Kjøkkengjengen har tilhold i nyhytta med Iver. Til faste tider hører man bjella fra trappa på nyhytta. Da er det dekket bord for påfyll av ny energi. Ny økt følger. Var man ferdig med en oppgave fikk man straks en ny. Det er ikke så rart at kaffen og vaflene gikk unna i pausene mellom måltidene. Iver bidro selv både på kjøkken og blant de 19 andre som deltok på dugnaden.
Opp i alt arbeidet, og ei hytte som ikke bød på noe luksus, overnattet faktisk også en fjellturist i gammelhytta fra lørdag til søndag. Han fikk god forpleining med god middag blant dugnadsgjengen på lørdagskvelden. Da lyste også månen opp dalen og laget en flott stemning rundt festmiddagen. Men arbeidsdagen på søndag starter ikke senere fordi om man har det hyggelig på lørdag. Noen hadde satt seg et mål som skulle gjennomføres og holdt ut til det nærmet seg kveld.
Mange var nok slitne i skrotten etter ei helg med stor arbeidsaktivitet. Men de kommer nok igjen.  For ferdig? - nei langt i fra, det er mange dugnadstimer igjen!