Værmeldingene er  ikke til å stole på, det fikk vi som ble med på Storøret på lørdag erfare. Det var meldt det som kunne meldes av vær, fra stille til storm !  Så mange besluttet nok på fredagskveld at tur blir det ikke i morgen....

Men, vi våknet lørdag morgen til pent turvær, 17 grader ved 9-tiden, så niste ble smurt og sekken pakket for å bestige  Tustnas nest høyeste fjell - Storøre på 905m.

Vi møtte opp ved Gullstein Kirke ved 10-tiden, og etter fintelling kom turlederne Bjørn E. og Lisbeth Hultgreen frem til 37 påmeldte. 

Turlederne hadde bestemt at vi skulle gå opp Solheimsdalen og komme ned på Ørbogen, så 5 biler ble kjørt til Ørbogen før vi samlet oss ved gården til ...(fyll inn !) og turen kunne starte. Turlederne påpekte at dette var en fellestus, slik at de henstilte til deltakerne å holde oss noen lunde samlet under turen.

Kl. 11 startet vi så inn Solheimsdalen, som var en flott opplevelse med Stabben på høyre hånd, lenger fremme hadde vi Inderbergsalen, og til noe mere til høyre hadde vi målet for turen, Storøret. Fra dette holdet virket Storører ikke så imponerende, men kartet sa at vi skulle opp 905m, så noe hadde vi i vente.

Etter en halv time kom vi til skiltet "Ørboglia" som viste stien opp lia. Her ble det en liten rast og litt drikke før vi tok løs på bratta. "Ein kjem ikkje til fjelds på flat mark" er uttrykket som passe Tustna bra.. Vi kom fort opp høyde slik at vi kunne se dalen nedenfor oss.

Etter den første bratta kom vi opp på et platå, hvor vi tok en lengre rast og hvilte våre ben. Det gjorde godt for de fleste.  Men vi skulle videre, så straks en tok på seg sekken, så var det som et signal til alle oss andre - sal opp ! 

Turen gikk videre opp langs en bekk og opp på et eie .....?... hvor vi kunne se ned på Vinjefjorden, Halsafjorden, Freifjorden, Årsundet og Kvernesfjorden. Her ble det også en kort rast før siste etappe.

Så kom siste oppstigning mot toppen. Her ble det noe strekk i gruppen. Det er forholdsvis bratt og steinete parti som satte "kondisen" på prøve. Alle kom opp og kunne ta en velfortjent hvil, skifte til tørt, strekke ut og nyte medbrakt. Fra toppen kunne vi se Hitra mot nord, Smøla mot vest, Solskjeløya, øvrige Tustnafjeld, Rensfjellet og fjellene innover i fylket mot øst. Et flott skue.Alle skreiv seg i boka som var lagt ut. Vi samlet oss ved varden hvor vi tok gruppebilde (tatt av Bjørn E). Vi tok også å gikk frempå kanten slik at vi kunne se på KNT's nye hytte - Imarbu på Ormbostad, Ertvågøya.

Vi fulgte samme løype på tilbaketuren, til vi kom ned til Ørboglia, som vi fulgte frem til nestigningen til Ørbogen. Her stod det biler som tok oss til utgangspunktet for turen.

Vi hadde det perfekte turvær. Vi observerte regnbyger både i sør og i nord, men Tustna forble tørr under hele turen. Så konklusjonen er å aldri stole på værmeldingene når vinden er sørøst !

Referent: Kenneth Ramberghaug  og foto: Bjørn Hultgren