KNT-tur fra Bjorli til Hafsåsen

Tekst: Jostein Nygård

Kulden slo i mot oss da vi steg ut av nattbussen på Bjorli natt til torsdag 24.februar.. Termometret på  veggen til Bjorliheimen viste 23 minus så det var bare å komme seg inn så fort som mulig.  Temperaturen var den egentlige  grunnen til bekymring, særlig da vakta på hotellet begynte å snakke om meldinger på minus 40. Kanskje han ønsket vi skulle bli der? Nei, nå  skulle det mye til før denne turen også skulle bli avlyst.

Årets KNT-tur fra Bjorli til Hafsåsen var nå  endelig kommet i gang. Skuffelsen over avlysningen i fjor var glemt, og i år var vi til sammen 9 påmeldte pluss turlederne Åse Bjerkestrand og Per Helge Malvik.

Neste morgen var hele laget samlet ved frokostbordet. Vi var sju som hadde kommet med nattbussen fra Molde, mens fire hadde kommet tidligere. Det var en optimistisk gjeng som så fram til noen deilige dager i fjellet. Åse og Per Helge hadde en kort informasjonsrunde og planlagt avgang var klokken halv ti. Planen var å ta skiheisen opp og starte turen på ca. 1200 m.o.h.

Temperaturen var heldigvis ikke så lav som fryktet og siden det var vindstille og nesten ikke var skyer på himmelen, var det bare deilig å komme i gang.  De første to kilometrene gikk i oppkjørte løyper, men snart måtte vi gå opp løype selv. Selv om det var enormt mye snø i år, var det forholdsvis lett å tråkke løype. Snølaget oppå skaren var nemlig bare en 10 - 15 cm og blåswixen fungerte ypperlig både når det gjaldt gli og feste. Lett terreng, fantastisk vær og et fantastisk skue over både romsdalsalper og sunnmørsfjell, gjorde at turen gikk lettere enn  forventet. 

Vi kom opp i en høgde på vel 1500 m på det høyeste da vi passerte Meløypet. Da hadde vi gått vel 10 -11 km. Derfra var det slakt terreng nedover ca. 16 –17 km mot Aursjøen Det fine været gjorde at rastene ble lange og humøret på topp hele tiden. Det var likevel godt å få øye på demningen på Aursjøen . Klokken var blitt over seks  da vi passerte den med en bitende sno fra øst så det var godt å komme inn i hus på Aursjøhytta.

Aursjøhytta (862 m.o.h.) er en topp moderne turisthytte med hele 40 sengeplasser. Der står det på strøm hele tiden, men temperaturen inne var bare en 4-5 grader. Vedfyring var derimot ikke mulig ennå, vedovnen var nemlig ikke ferdigmontert. Det tok derfor en stund før temperaturen kom opp på et akspetabelt nivå, men dusjen fungerte derimot utmerket. Det er utrolig deilig å få seg en varm dusj etter en såpass lang tur!

For å unngå kaos i matlaginga, ble det satt ned mat og ryddekomiteer for alle måltider. Første måltid stod Hallgeir og Rolf for, at bacalao på boks kan smake så vidunderlig er nesten ikke til å tro!

Neste dag gikk turen videre mot Torbudalen hvor vi valgte å følge scootersporet som følger vegen. Dette var atskillig lettere enn å krysse over Torbuhalsen.. Været var fortsatt bra, noen flere skyer gjorde ingen ting. I Torbudalen stoppet vi opp hos Bjørnhild og Inge Mellemseter og fikk påspandert ekte fjellkaffe. Det smakte vidunderlig og ga oss nye krefter før vi tok fatt på lia mot Håkodalen.

Scootertraseen gjennom Håkodalen, Raubergastæla og  Geitådalen er satt for at hytteeierne i Torbudalen skal kunne få en trygg vei fram til hytta. Litjdalen er ikke akkurat den tryggeste og letteste veien å ta seg fram om vinteren. Dette sporet fulgte vi stort sett hele veien fram til Hafsåsen. Selv om alle i turgruppa var ivrige skiløpere, var vi enige om at scootertrafikk på dette nivået må kunne tillates, vel å merke dersom den foregår etter merkede løyper og at scooterne har løyve til å drive med scootertransport. Vi så vel tre scootere på hele turen, altså ikke noe særlig plagsomt. Vi måtte vel også innrømme at scootersporet gjorde det lettere for oss. Været var som sagt tidligere fortsatt bra, og spesielle skyformasjoner gjorde turen enda mer fascinerende; mangel på fotomotiv var det i alle fall ikke.

Da vi hadde gjort unna stigningen fra Torbudalen, ble det lettere terreng  innover Håkodalen mot Raubergstæla. Raubergshytta åpenbarte seg for oss ei stund etter at vi hadde krysset Øvre Håkodalsvatn. Fortsatt hadde vi enda noen kilometer igjen, men synet av hytta ga oss ekstra krefter.

Raubergshytta (1317 m.o.h.) er etter manges mening den av KNT’s turisthytter som har flottest beliggenhet. Vi hadde så smått begynt å tenke på at det ville være ganske kaldt i hytta dersom det ikke var folk der vel å merke. Det som kjennetegner Raubergshytta etter ombygginga i 1993, er at det i oppholdsrommet er ganske høgt oppunder taket. Dette betyr ganske lang tid å få varme i hytta. Vi speidet mot hytta for å se om det var folk der, men på avstand var det vanskelig å se tegn til liv.

Men gjett hvem som kom vassende i djupsnøen ut fra hytta da vi nærmet oss. Jo, det var Tove som visste at vi var på vei og hadde da gått opp tidligere på dagen og fyrt opp. ”For et sterkt syn” sa hun da hun møtte oss ”dette  må foreviges”. Motivet var det ingen ting å si på,  ti skiløpere med oppakning og Raubergstæla og Storskarshø som bakteppe. Lav sol og hvite snøflater forsterket det flotte fotomotivet.

Tove Hundseth er tilsynsfører med Raubergshytta og er en ildsjel som brenner for hytta. Hun leder an dugnader og sørger for at det alltid er nok av proviant, ved og annet som trengs for å drive hytta. Hytta er selvbetjent, og her finner en alt man trenger. Av mat hadde vi stort sett med oss bare brød, resten fant vi på hyttene.

Raubergshytta har 16 senger fordelt på 2- og 4-sengsrom så det var godt med plass. Det var ingen problemer å holde temperaturen oppe i hytta med to store vedovner som sørget for varmen. Temperaturen ute krøp ned mot 15 minus denne kvelden. Ingen hadde noen spesiell trang til å oppholde seg utendørs selv om måneskinnet sørget for en trolsk stemning over Raubergstæla. God mat og litt ekstra god drikke sørget for at det ikke var noe å si på kosen innendørs. Vi savnet heller ikke mobildekning, TV eller radio. Gode historier og mye turprat kompenserte i stor grad for dette.

Neste dag var det planlagt en ”hviledag”. Praktfullt vær gjorde at det raskt ble tatt avgjørelse om tur til Storskarshø. Storskarshø (1871 m.o.h.)  er et praktfullt fjell som egentlig ligger slik til at det er i lengste laget som mål for dagstur fra Grødalen eller Hafsåsen, men Raubergshytta er et ypperlig utgangspunkt.  Fjellet ligger der som en konge midt i fjellheimen, majestetisk og er på en måte den som har oversikt hva som skjer her midt i villreinens og jervens rike. Etter at Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark ble etablert, ligger Storskarshø omtrent midt i denne nasjonalparken.

Turen opp gikk greit. Været var fortsatt fint, men en iskald sno møtte oss da vi rundet ryggen. Toppen skulle nås og etter ca tre timer, var vi oppe. Utsikten her kan ta pusten fra enhver, Sunndalsfjell, Romsdalsfjell, Snøhettamassivet, Rondane og til og med fjella i Jotunheimen kan ses fra toppen. Langt nede så vi også scootersporet gjennom Håkodalen sno seg. Etter  mye knipsing, var det bare å komme seg fortest mulig ned igjen. Den kalde vinden innbød ikke til noe langvarig opphold. Nå tok vi turen rett ned mot Håkodalen. Ypperlige snøforhold gjorde til at nedfarten gikk som en drøm.

Ettermiddagen og kvelden ble også denne dagen tilbrakt på Raubergshytta. Fortsatt koselig stemning og nå kom også sangen fram. Kanskje en gitar og et sanghefte på hytta hadde gjort seg?

Siste etappe var opprinnelig planlagt å gå over Råstu og ned til Grødalen, men  været dagen etter innbød ikke til noe topptur. Snø i lufta og vind gjorde at  avgjørelsen om å dra rett ned Geitådalen ikke var vanskelig å ta. Med vind i ryggen og fine snø-og føreforhold ble turen til Hafsåsen (Skålvolden)  en forholdsvis grei etappe.  Fra Raubergshytta til Skålvolden  er det  ca.15 km og til sammen fra Bjorli hadde vi gått mellom seks og sju mil.

En meget vellykket tur var til endes takket være turlederne, men også resten av deltakerne skal ha skal ha sin del av æren. Turen var preget av god planlegging, godt samarbeid og ikke minst godt humør. 

Fra Sunndalsøra deltok: Per Helge Malvik (turleder), Anne Bente Skare, Reidun Skrede, Jostein Nygård, Hallgeir Åsgård, Ingunn Thorland, fra Frei: Åse Bjerkestrand (turleder), Rolf Sogge, fra Aure: Lars Berg og fra Gjemnes Jan Olav Gimnes.